Klar for en pause? Sjekk Steinar Taubølls useriøse side
Steinar Taubølls fagsider for jus ved NMBU
Denne siden er utdatert. Tilsvarende informasjon finnes fra og med 2020 i Canvas ved NMBU.
JUS100 - Juridisk metode og norsk rettssystem
Emneansvarlig: Steinar Taubøll steinar.tauboll@nmbu.no
Undervisningsopplegg 2019
Forelesningene er på mandager
fra kl
1415 til 1600 i Biotek-byggets store auditorium,
Arabidopsis.
Disposisjonene er tematisk inndelt, og kan dekke flere forelesningsdager.
09.09.2019
Tema: Det norske rettssysremet - introduksjon
Lesestoff: Lærebok kap 2.1-2.4 og kap 3
16.09.2019
Tema: Generelt om juridisk metode og rettsanvendelse
Lesestoff: Lærebok kap 3 og 7
23.09.2019
Tema: Retorikk og kunsten å skrive jus.
Praktiske oppgaver i jus er alltid en del av eksamen, og kunnskap om juridisk skriving har stor nytte i det virkelige liv. Før denne forelesningen bør man ha prøvd å løse noen oppgaver selv. Oppgave 3 og 4 egner seg bra. Disse vil ikke bli gjennomgått 23.09, men på neste ordinære forelesning i metode. Oppgave 11a er en liten oppgave som vil bli gjennomgått på kurset, så prøv i hvert fall på denne (men helst de andre også).
Lesestoff: Veiledning for skriving av praktiske oppgaver i jus
30.09.2019 Ingen forelesning
07.10.2019
Tema: Sivilprosess, Rettssak i praksis. Gjesteforelesning ved Lars Baklund.
14.10.2019
Tema: Juridisk metode: Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen. Hvordan
en lov blir til.
Lesestoff: Lærebok kap 2.3 og 8.1-8.2
21.10.2019
Tema: Juridisk metode: Bruk av forarbeider og dommer i tolkningen.
Lesestoff: Lærebok kap 8.2-8.3.
28.10.2019
Tema: Juridisk metode: Dommer,
Reelle hensyn. Tolkningsresultatene.
Lesestoff: Lærebok kap 8.3., 8.6., 9.4. og 11
04.11.2019
Tema: Stortinget
fra innsiden!
Intervjuforelesning med Trond
Helleland,
parlamentarisk leder i Høyre
11.11.2019
Tema: Internasjonale rettssystemer. EU og EØS i
norsk rett.
Lesestoff: Lærebok kap 6
18.11.2019
Tema: Internasjonale menneskerettigheter i det norske rettssystemet.
Ytringsfrihet og demokrati.
(Grunnlovens vern om menneskerettigheter og
privat eiendomsrett. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover.)
Lesestoff og materiale:
Lesestoff: Lærebok kap 6
25.11.2019
Tema:
Perspektiver (lærebok kap 13 og 14) + oppgaveløsning.
02.12.2019
Tema: Jusens vei fra Roma til Ås. Orientering om eksamen. Gjennomgang
av praktisk oppgave 7 og 12. Oppgave 7 er en øvelse i
å bruke flere rettskilder enn lovtekst = en praktisk oppsummering av
rettskildelæren. De aktuelle dokumentene finnes i vedlegget
til oppgavesamlingen (etter oppgave 12) inkl utdrag fra
dommene
Askøy, Hansa, Stavanger, Tellnes.
Lesestoff og materiale:
09.12.2019 Eksamen kl 0900-1230
Kollokviegrupper
Det er reservert noen rom for kollokviegrupper i Biotek-bygget. Det er ikke organisert veiledning i gruppene. For å få en effektiv fordeling på de ulike tidspunktene er det påmelding på første forelesning. Man står senere fritt til å bytte.
Studiemateriale
Oppgavesamling jus100 oppgavesamling.pdf inneholder:
Kontrollspørsmål
Repetisjonsspørsmål til kollokvier og egenstudium. Gjennomgås
ikke på forelesning.
Praktiske
oppgaver Noen av disse oppgavene
gjennomgås på forelesning.
Teorioppgaver
Gjennomgås ikke på forelesning.
Linker til diverse materiale
Stortinget.no er et viktig sted å besøke. Man kan følge utviklingen av nye lover, og det finnes en mengde juridisk viktige dokumenter i arkivet. Det er også en god ide å lese om Stortingets oppgaver (noe av dette er pensum).
Regjeringen.no Gjør deg kjent med nettstedet først som sist. Du får garantert bruk for det.
Om Norge og EU på regjeringen.no Mye informasjon om EØS, EU, Europarådet mm.
Europalov.no er et nettsted med informasjon om EØS- og Schengensaker fra forslagsstadiet i EU gjennom saksgangen i EU-institusjonene, EØS-organene (EØS-saker) og Norge (Schengen-saker), til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett.
Databasedirektivet Et eksempel på hvordan et direktiv fra EU ser ut. Legg merke til at direktivene starter med en bolk med "innebygde forarbeider". Dette kalles fortale (preamble). Denne brukes som hjelpemiddel i tolkningen av den enkelte regel. Man bruker ikke forarbeider på den måten vi vanligvis gjør i Norge. (NOU, Ot.prp. osv) Databasedirektivet er fulgt opp med endringer i åndsverkloven.
Om domstolene: www.domstol.no er portalen til Norges domstoler på nett. Her finner du en mengde opplysninger om rettsvesenet. Se nettstedskartet.
Gå inn i rettssalen selv! Nesten alle rettssaker er åpen for publikum. Stort sett er det journalistene som sitter der, men du kan også gå dit uten å oppgi noen grunn. Spør dommeren hvem du er, kan du bare si at du er student. Helt greit. Finn en rettssak i berammelsesdatabasen. Her søker du etter saker. Velg sted og periode. Oslo Tingrett anbefales. Her er det mange forskjellige saker, og du kan gå fra sal til sal som du vil. Bare gå stille og respektfullt inn i rettssalen. For å få oversikt over saken er det lurt å være der fra starten, men det kan bli kjedelig i lengden. Da kan du gå innom andre saker. I Oslo Tinghus holder både Oslo Tingrett og Borgarting Lagmannsrett til. Bygningen og stemningen er verdt et besøk i seg selv. Se kart.
Dommer
Resten av siden nedover finner du linker og sammendrag til relevante dommer:
Hønsehaukdommen (Rt-1997-1341) Strafferett. Viltloven.
En småbruker skjøt og drepte en hønsehauk som hadde angrepet en av hans høner i hønsegården på hans småbruk. Han ble frifunnet med hjemmel i viltloven av 29. mai 1981 nr. 38 §11, jfr. bufeloven av 9. juli 1926 nr. 4.Høner og fjærkre kan ikke regnes som bufe, men det var grunnlag for en viss utvidet eller analogisk anvendelse av forsvarsregelen i viltloven §11 annet ledd, slik at eieren også av andre husdyr enn bufe etter omstendighetene lovlig kan avlive vilt som angriper dyrene. (Bufe-loven er nå opphevet, men dommen er metodisk like nyttig for det). Se nærmere på hvordan en dom fra Høyesterett ser ut. Legg merke til inndelingen (gul markering) og til rettskildene (understreket). Fil i word-format.
Multedommen (Rt-1968-24) Strafferett
Under en flere timers fjelltur i Skjerstad i Salten hadde 5 personer plukket med seg noen få liter multer hver. De ble i herredsretten funnet skyldige etter straffeloven §399 jfr. §400 annet ledd og anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Høyesterett tok enstemmig avstand fra forsvarerens påstand om at lovens uttrykk « multebærland » var ensbetydende med « multemyrer ». Uttalt at lovregelen må anvendes på enhver forekomst av multeplanter uansett voksestedet, forutsatt at den dekker et område av noen størrelse og har en viss rikholdighet slik at utnyttelsen har økonomisk verdi for grunneieren. Men 3 dommere fant at dommen måtte oppheves på grunn av utilstrekkelige domsgrunner, da herredsretten ikke hadde gitt en fyldestgjørende beskrivelse av terrenget. Dommen gir et eksempel på at en lovbestemmelse kan være vanskelig å få øye på. Dessuten er dette et bra eksempel på hvordan Høyesterett går fram for å tolke et uklart ord i loven. Det er side 2 i dommen som er essensen.
Videospiller-dommen (Rt-1998-774) Kjøpsrett. Mangel i forbrukerkjøp. Reklamasjonsfrist.
Forbrukerkjøper fikk medhold i krav om retting av en mangel ved en videospiller, jfr. kjøpsloven §34 (1). IR-mottakeren - en enhet som fanger opp lyssignaler fra fjernkontrollen - sviktet etter tre og et halvt års bruk. - Uttalt at det ikke var grunnlag for i forbrukerkjøp å oppstille en særlig bevisbyrderegel til fordel for forbrukerkjøpere. - Med hensyn til spørsmålet om svikten representerte en mangel, ble lagt til grunn at tilfellet lå utenfor bestemmelsene i kjøpsloven §§17 flg, og at man derfor måtte bygge på et ulovfestet mangelsbegrep. Dette måtte for elektriske komponenter som normalt har lang teknisk levetid, ikke er utsatt for vanlig slitasje og ikke trenger vanlig vedlikehold, bestemmes ut fra en normalforventning hos forbrukerkjøpere. Dommen er avsagt før forbrukerkjøpsloven § 27 ble vedtatt. Kan brukes til å løse praktisk oppgave 6a. Dommen gir gode holdepunkter for hva det vil si at noe er "ment å vare vesentlig lengre" enn to år. Jo mer tingen ligner på en IR-detektor jo sikrere er konklusjonen. Prinsipielt dekker dommen et mye større område enn elektriske komponenter. Det rettslige hovedpoenget finner du på side 6 og 7.
Mobiltelefondommen (Rt-2007-1274) Denne dommen gjelder samme regel som videospillerdommen. Nå står denne regelen i forbrukerkjøpsloven § 27. Spørsmålet var om det gjelder reklamasjonsfrist på to eller fem år. Dommen innholder flere gode rettskildepoeng om bruk av forarbeider. Blant annet at stortingskomiteen ikke skjønte helt hva de leste i proposisjonen, se punkt 37-44.
Askøydommen (Rt-1959-1198) Eiendomsrett til tunnel.
Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne
en eiendom til bruk og lot fra denne sprenge ut et underjordisk rom -
en tunnel - i en fjellknaus. Den vesentligste del av
tunnelen lå under
naboeiendommen. Avstanden mellom dennes overflate og tunneltaket
varierte fra ca 7 meter til ca 14 meter. Staten gjorde etter
frigjøringen ikke krav på tunnelen. Det
oppsto tvist mellom eieren av den først nevnte eiendom og eieren av
naboeiendommen. Den siste ble
kjent eiendomsberettiget til den del av tunnelen som lå under hans
eiendom. Naboloven av 27. mai
1887 §8 eller det prinsipp den bygger på kunne ikke få anvendelse i
dette tilfelle. Retten var
ikke falt bort ved passivitet. Dommen brukes i praktisk
oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.
Hansadommen (RG-1965-228) Krav om erstatning for grunn.
Spørsmål i forbindelse med et bryggeris ansvar overfor en huseier som følge av utsprengning av en lagerhall i fjell hvis tak lå 26 meter under husets kjellergulv. Antatt at lagerhallen ikke la noe bånd på overflateeierens muligheter for å disponere over eiendommen, og at mulig ekspropriasjonserstatning ville blitt satt til null. Sprengningen hadde påført huset og en forstøtningsmur skader som bryggeriet måtte erstatte. Dommen brukes i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.
Stavangerdommen (RG-1974-338) Erstatningskrav pga. kommunens utsprengning i tettbebyggelse.
Stavanger kommune foretok utsprengning
av tunnel og haller under en del av tettbebyggelsen. Anlegget skulle
tjene som tilfluktsrom og parkeringsanlegg for biler.
Fem av grunneierne krevde
erstatning av kommunen, idet de hevdet at anlegget hadde redusert deres
muligheter for fremtidig utnyttelse av eiendommene. Kommunen frifunnet
for fire
eiendommers
vedkommende, hvor det var en mektighet i fjellet over tunnelanleggets
tak på 12 til 16 meter. For en eiendoms vedkommende hvor mektigheten i
fjellet varierte mellom
3,5 og 7 meter, ble
eieren tilkjent erstatning for verdiforringelse. Dommen brukes
i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.
Tellnesdommen (Rt-1998-251) Tingsrett. Eiendomsrettens grense nedad i grunnen. Retten til grunnvann.
Grunneier boret etter vann fra sin eiendom, vel fire meter fra grensen til naboeiendom. Vann ble funnet på 116 meters dyp. Som følge av en viss skråboring ble grensen mot naboeiendommen, målt i vertikalplanet, krysset på 13 meters dyp, og vannuttaket lå 28 meter inne på naboens eiendom. Naboens krav om erstatning førte ikke frem. Det ble lagt til grunn at en grunneier verken kan kreve eiendomsrett eller eksklusiv rådighetsrett til grunnvannsressurser i slik dybde som det her var tale om. Dommen brukes i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.
Iddefjorddommen (Rt-1992-1618) Sivilprosess. Rettslig interesse. Miljøvern.
To private organisasjoner hadde rettslig interesse i å reise søksmål etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §58, tredje ledd, mot to industribedrifter for å forfølge allmennhetens erstatningskrav for ikke tillatt forurensning av vannmiljø i kystfarvann, jfr. tvistemålsloven §54. Det viktige med denne dommen er å se hvorfor FIVH hadde rettslig interesse.
Norsk Balalaikaorkester (Rt-1979-468) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.
Ikke enhver eksklusjon fra forening eller sammenslutning kan prøves av domstolene. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning hadde byretten og lagmannsretten bygget på en riktig tolking av tvistemålsloven §54 når de på grunnlag av den beskrivelse som var gitt av foreningen og dens virksomhet var kommet til at det dreiet seg om en forening av rent privat karakter hvor spørsmålet om eksklusjon lå utenfor domstolenes prøvelsesområde. Et snodig eksempel på at ikke alle tvister kan bringes inn for domstolene.
Bergens Motorbåtforening (Rt-1986-308) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.
Medlemmer av en båtforening hadde rettslig interesse i å få prøvet et eksklusjonsvedtak. Begrepet rettslig interesse kan ikke avgrenses ved klare og entydige kriterier. Avgrensninger vil bero på skjønn. I grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene. I dette tilfellet ga medlemskapet i en forening økonomiske rettigheter, og da kan domstolene brukes.
Grisehusdommen/Solemskogen (Rt-1934-330) Domstolenes prøvingsrett. Bygningsloven.
Helseraad hadde - uten at der kunde overføres medlemmene nogen uaktsomhet - urettelig nektet gjenopførelse av grisehus, idet der ikke forelaa tettbebyggelse eller villamessig bebygget strøk, jfr. Aker bygningsvedtekter §34. Spørsmaal om kommunen var ansvarlig for eierens økonomiske tap ved nektelsen besvares benektende - under henvisning til Rt-1902-97 . Dissens. - Hvad er villamessig bebygget strøk? » Viser godt sammenhengen mellom tolkning, fakta og subsumsjon.
Kløftadommen (Rt-1976-1) Domstolenes prøvelsesrett. Grunnloven §105 - ekspropriasjonserstatningsloven av 26. januar 1973.
Dels på grunn av feil lovanvendelse og dels på grunn av utilstrekkelige domsgrunner opphevet Høyesterett i plenum et overskjønn som gjaldt fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon til motorvei (E 6) ved Kløfta. Det var dissens (10-7), og flertallet hadde egen begrunnelse. Utførlige uttalelser om de konstitusjonelle spørsmål og om hvordan ekspropriasjonserstatningsloven må tolkes. Enstemmig uttalt at Stortingets syn på saken måtte spille en betydelig rolle når domstolene skulle avgjøre grunnlovmessigheten, og at hvis det var tvil om hvordan en lovbestemmelse skulle forståes, hadde domstolene rett og plikt til å anvende loven på den måten som best harmonerte med grunnloven. En veldig kjent dom om prøvelsesrett i forhold til lover. Saken gjaldt ekspropriasjon, altså sentralt for de som skal jobbe mer med eiendomsfag.
Kjuus-kjennelsen (Rt-1997-1821) Strafferett. Ytringsfrihet. Personvern. Grunnloven §100 og straffeloven §135a. Plenumssak.
70-årig, tidligere ustraffet mann ble idømt 60 dager betinget fengsel og en ubetinget bot på kr. 20.000,- for overtredelse av straffeloven §135a, første ledd. 1. punktum, jfr. annet ledd. Dissens 12-5. Som ansvarlig leder for et politisk parti hadde han distribuert partiprogrammet som inneholdt krenkende uttalelser av rasistisk art. Dommen inneholder en prinsipiell drøftelse av forholdet mellom ytringsfrihet og personvern, herunder rasistiske uttalelser. Dobbelt tankevekkende sak, om ytringsfrihetens grenser og domstolenes forhold til Stortinget.
Våpeninspeksjonsdommen (Rt-2004-1723) Sivilprosess. Oppbevaring av skytevåpen. Våpenlovens forhold til grunnloven § 102.
Våpenloven §27a annet ledd tillater at politiet etter forhåndsvarsel kan kontrollere oppbevaringen av skytevåpen hos den som oppbevarer våpen i sitt hjem. Høyesterett kom til at kontrollordningen ikke var å anse som en husinkvisisjon som er forbudt etter Grunnloven §102. Kontrollen innebar heller ikke en krenkelse av EMK artikkel 8. Et eksempel på domstolenes kontroll av lovers lovlighet.
Strandlovdommen (Rt-1970-67) Spørsmål om erstatning for byggeforbud. Grunnloven § 105.
Eieren av en skjærgårdseiendom på 70 mål som i sin helhet ble rammet av byggeforbudet, reiste erstatningssak mot staten, jfr. Grunnloven §105, men staten ble frifunnet. Uttalelser av betydningen av Grunnloven §105 for innskrenkninger i en eiers rådighet over sin eiendom. Dommen er en viktig milepæl i utviklingen når det gjelder erstatningsansvar for rådighetsinnskrekninger.
Hydaldommen (Rt-1993-321) Ekspropriasjon - rådighetsinnskrenkning. Naturvern.
Det ble ikke tilkjent erstatning for rådighetsinnskrenkninger som følge av at et område i Hemsedal i medhold av naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 ble fredet til landskapsområde. Fredningen innebar at en del grunneiere ble forhindret i å selge hyttetomter eller bygge utleiehytter på setervollene. Den tradisjonelle drift kunne fortsette omlag som før. Eiere av enkeltstående, ubebygde hyttetomter ble avskåret fra å føre opp hytter. Den fredning det her var tale om, falt utenfor bestemmelsene i naturvernloven §20. Sentral dom for å forstå forskjellen på ekspropriasjon og rådighetsbegrensninger. Staten slapp å betale erstatning, selv om hyttetomtene ble ubrukelige.
Skrapsamlingsdommen (Rt-1979-1279) Naturvernloven §16. Grunnloven § 97.
Bestemmelsen måtte tolkes slik at den hjemlet kommunen rett til å besørge rydding hvor det på en eiendom var en stor ansamling av biler, landbruksmaskiner, materialer o. lign. som virket skjemmende og som i det alt vesentlige måtte karakteriseres som skrap, selv om det i skrapsamlingen befant seg gjenstander av en viss verdi. - Om skrapsamlingen besto da naturvernloven ble gitt, ga ikke grunnloven §97 eierne krav på å ha skrapet liggende på ubestemt tid. - Naturvernloven §16 fikk anvendelse selv om deler av skrapsamlingen tilhørte andre enn grunneieren. Klassisk dom som belyser grensen for hva som er ulovlig tilbakevirkende kraft av en lov.
Ulrichsen-dommen (Yxney) (Rt-2007-102) Friluftsloven. Rett til bading og båtfortøyning.
Saken gjaldt utøvelse av allemannsrett på noen mindre holmer utenfor Sandefjord. Etter en tolkning av friluftsloven §7, §8 og §9 i lys av rettspraksis og samfunnsutviklingen ellers kom Høyesterett til at allmennheten innenfor grensene i friluftsloven §11 hadde rett til fortøyning/ landsetting av båt, rasting og solbading samt bading på den ene holmens østside. Les et bra sammendrag (av Høyesterett)
Skimmingdommen HR-2010-1745-A Legalitetsprinsippet. Les nyhetsomtale hos NRK
Ingen norsk
strafferegel rammet forholdet. Selv om det var sterkt
ønskelig å straffe var det ikke mulig. Høyesterett oppfordrer i siste
avsnitt til å revidere loven: "Den foreliggende saken illustrerer etter
min mening at det kan stilles spørsmål ved om lovgiveren har
foretatt en tilstrekkelig analyse av behovet for en
bestemmelse til avløsning av § 186, og herunder om det er behov for å
utvide bestemmelsens gjerningsbeskrivelse."
Saken gjaldt spørsmålet om anskaffelse og/eller tilvirkning av utstyr for «skimming» som en utlending hadde foretatt i utlandet og deretter brakt til Norge, kunne straffes i Norge, jf. straffeloven § 186 sammenholdt med § 12 andre ledd. Høyesterett kom til at tingrettens og lagmannsrettens dommer måtte oppheves og saken avvises fra domstolene. Den straffbare handlingen hadde utelukkende gjerningssted i utlandet og ikke i Norge. Dermed er ikke en eventuell overtredelse fra tiltaltes side undergitt norskstrafferettslig jurisdiksjon.
EØS-regler: Les om Høyesteretts viktige dom i Finanger-saken (Dagbladet 28. oktober 2005)
Klar for en pause? Sjekk Steinar
Taubølls useriøse side