Materiale for videre fordypning

Relevante lovtekster på nett

Kongeriget Norges Grundlov    Forvaltningsloven   Offentlighetsloven   Kommuneloven   Plan- og bygningsloven   Jordloven   Tvisteloven   Forurensningsloven   Vegloven   Friluftsloven  Motorferdselloven  Straffeloven

Juridisk skriveteknikk

Det er viktig på eksamen, og ellers i livet, at man er bevisst på måten man bruker språket på. Se lysbildene fra forelesning om juridisk skriveteknikk.  Noen eksempler på gode grunnkurs-besvarelser fra UMB:  Mønsterbesvarelse JUS100 2005 kandidat nr. 95 , En god besvarelse av praktisk oppgave nr. 3 i JUS201.

Det kan også være greit å se hvordan dette gjøres av 2. avdelings jusstudenter i Oslo. Her er en eksamensoppgave i forvaltningsrett. Prøv deg på nr 3, og se deretter på besvarelsen som gir et godt eksempel på hvordan man strukturerer en eksamensbesvarelse: Fulltekst besvarelse til UiO-oppgaven  Legg merke til hvordan problemstillingene identifiseres og drøftes i de praktiske oppgavene. En ting om gangen. Delkonklusjoner underveris. Til slutt hovedkonklusjon som direkte besvarer hovedspørsmålet. Se en fargekodet utgave av UiO-besvarelsen. Gul for vilkår/problemstillinger. Grønn for delkonklusjoner. Dette viser strukturen. En ting om gangen.

Retorikk

Juridisk skriving har som mål å overbevise. Man ønsker å få aksept for sitt syn på retten. Overbevisningens kunst i tale og skrift kalles retorikk. I 2500 år har man undervist jurister i denne kunsten etter at grekerne og romerne kartla de psykologiske grepene som fungerer i all kommunikasjon. Lær deg noe av dette i forelesning om juridisk skriveteknikk.

Noen sentrale høyesterettsdommer i forvaltningsrett. 

En del av disse er referert på forelesning. De øvrige er referert til i pensumlitteratur.

Hvordan kan man finne andre høyesterettsdommer på nettet?
Helt ferske høyesterettsdommer ligger åpent på nett i 4 måneder. De finner du på www.hoyesterett.no og på www.lovdata.no/hr Det store arkivet ligger som betalingstjeneste hos Lovdata. Som UMB-student kan du få gratis tilgang. Sjekk denne linken: http://c2.umb.no/bibl-it/biblioteket/nedlasting/lovdata/lovdata.htm. Spør videre på UMB-biblioteket hvis du får tekniske problemer. Når du er inne i basen kan du velge om du vil søke på dato, sidetall eller fritekst.

Hvordan lese en dom effektivt?
Les side 1 for å finne ut omtrent hva som har skjedd før saken kom for retten. Så kan du hoppe over partenes argumenter, og gå til der Høyesterett begynner å si sin egen mening. Det begynner gjerne med "Jeg har kommet til..." eller "Utvalget har kommet til.." eller "Retten skal bemerke..." (Står rett etter den ene partens forslag til domskonklusjon). På slutten etter Høyesteretts dom er det av og til tatt med lange deler av dommene fra lagmannsrett og tingrett. Dette kan droppes uansett, hvis du ikke har blitt skikkelig nysgjerrig da.

 

Isenedommen (Rt-1981-745) Ugyldighet. Urimelighet. Krav til begrunnelsen av vedtak.

Alfred Isene, som trengte tilleggsjord, fikk kjøpe et bruk (bnr. 1) som lå i nærheten, men ikke hadde felles grense med hans tidligere eiendom. Isene hadde i flere år leiet bnr. 1. Fylkeslandbruksstyrets vedtak om å gjøre forkjøpsrett gjeldende ble stadfestet av Landbruksdepartementet. Da Isenes tidligere eiendom ikke alene ga eksistensgrunnlag, mistet Isene og hans sønn sin levevei i jordbruket. Jorden skulle i stedet legges til tilgrensende bruk som tilleggsjord. Høyesterett kjente forkjøpsvedtaket ugyldig. Departementets avgjørelse etterlot tvil om alle relevante forhold hadde vært overveid, jfr. formålsbestemmelsen i jordloven §1. Jordloven måtte forståes slik at det ikke kunne gripes inn med forkjøpsrett i et salg med mindre det måtte ansees rimelig klart at man derved oppnådde et bedre resultat vurdert ut fra lovens formålsbestemmelse. Et så inngripende vedtak som det foreliggende, skjerpet kravene til begrunnelsen. Kjent og viktig dom om kravet til begrunnelse av forvaltningsvedtak. 

Iddefjorddommen (Rt-1992-1618) Sivilprosess. Rettslig interesse. Miljøvern.

To private organisasjoner hadde rettslig interesse i å reise søksmål etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §58, tredje ledd, mot to industribedrifter for å forfølge allmennhetens erstatningskrav for ikke tillatt forurensning av vannmiljø i kystfarvann, jfr. tvistemålsloven §54. Det viktige med denne dommen er å se hvorfor FIVH hadde rettslig interesse.

HR-2007-00818-P  Inhabilitet i Høyesteretts behandling av Tomtefestesaken i 2007. Et eksempel på hvor vanskelig det kan være å få behandlet en sak i et lite samfunn der alle kjenner alle...

Naturfredningsdommen (Rt-1995-1427) Miljørett. Forvaltningsrett. Domstolenes prøvelsesrett.

Fredning av to vann med omgivelser som naturreservater jfr naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 §8. Det ble forgjeves gjort gjeldende at fredningsvedtakene var ugyldige. Domstolene kan prøve subsumsjonen etter naturvernloven §8. Dissens 4-1. - Uttrykket « spesiell naturtype », krever at området har en viss egenart eller en viss sjeldenhet. - Når det gjelder kravet til urørthet, er det nok at området i dag fungerer som et sant og ekte naturområde, selv om forutsetningene for dette en gang helt eller delvis er lagt av mennesker.

Høyesterett uttaler i dommen en  svært viktig setning om domstolenes adgang til å overprøve forvaltningen: "Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkingen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes."

Lunner Pukkverk (Rt-1993-528)  Miljørett (forurensning). Tingsrett. Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn.

Et pukkverk ble nektet utslippstillatelse da virksomheten ville medføre trafikkstøy i boligområder i nærheten. Hovedbegrunnelsen for vedtaket var at tungtrafikken til og fra pukkverket ville ha stor trivselsreduserende virkning i boligområder på stedet. Pukkverket forsøkte forgjeves å få kjent vedtaket ugyldig. Etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §11 fjerde ledd, er det adgang til å legge hovedvekten på trafikkstøy som nevnt. Slike hensyn har betydning på tvers av forvaltningssektorene, som en del av de mer overordnede miljøhensyn som tilsiktes innarbeidet i beslutningsprosessen, jf. prinsippet nedfelt i Grunnloven §110 b. Dommen viser at enkelte hensyn kan trekkes inn i tolkningen av mange lover. Miljøhensyn er nesten aldri "utenforliggende". 

E18-jordskifte (Rt-2000-1066) Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn. Tingsrett. Konsesjon. Forkjøpsrett.

Landbruksdepartementets vedtak om bruk av forkjøpsrett, jfr. konsesjonsloven §2, ble kjent ugyldig. Forkjøpsretten skulle benyttes med tanke på å nytte eiendommen i vegjordskifte i forbindelse med anlegg av ny trasé for E-18. Uttalt at det lå innenfor konsesjonsloven å benytte forkjøpsretten til et slikt formål. Vedtaket var imidlertid ikke tilstrekkelig begrunnet. Praktisk viktig dom om utenforliggende hensyn i forbindelse med jordskifte.

Tjømedommen (RG-1969-325) Formannskapsvedtak kjent ugyldig. Myndighetsmisbruk. Avtalerett.

En formannskapsvedtak om dispensasjon etter strandloven §2 kjent ugyldig. Kommunen hadde brukt sin dispensasjonsmyndighet til å påvirke prisen på et strandareal den samtidig ervervet. Eksempel på at forvaltningen ikke står helt fritt til å skaffe seg motytelser når en tillatelse gis som del av en avtale. Ulovfestede regler om myndighetsmisbruk utgjør en grense.

Norsk Balalaikaorkester (Rt-1979-468) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.

Ikke enhver eksklusjon fra forening eller sammenslutning kan prøves av domstolene. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning hadde byretten og lagmannsretten bygget på en riktig tolking av tvistemålsloven §54 når de på grunnlag av den beskrivelse som var gitt av foreningen og dens virksomhet var kommet til at det dreiet seg om en forening av rent privat karakter hvor spørsmålet om eksklusjon lå utenfor domstolenes prøvelsesområde. Et snodig eksempel på at ikke alle tvister kan bringes inn for domstolene.

Bergens Motorbåtforening (Rt-1986-308) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.

Medlemmer av en båtforening hadde rettslig interesse i å få prøvet et eksklusjonsvedtak. Begrepet rettslig interesse kan ikke avgrenses ved klare og entydige kriterier. Avgrensninger vil bero på skjønn. I grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene. I dette tilfellet ga medlemskapet i en forening økonomiske rettigheter, og da kan domstolene brukes.