Dommer fra forelesningene. De dommene som er merket TOPP-4 anbefales spesielt.  Sammendragene er stort sett kopiert fra dommene. Visning krever Adobe Reader. Hvordan lese en dom? Se under Ofte Stilte Spørsmål.

 Videospiller-dommen (Rt-1998-774) Kjøpsrett. Mangel i forbrukerkjøp. Reklamasjonsfrist.

Forbrukerkjøper fikk medhold i krav om retting av en mangel ved en videospiller, jfr. kjøpsloven §34 (1). IR-mottakeren - en enhet som fanger opp lyssignaler fra fjernkontrollen - sviktet etter tre og et halvt års bruk. - Uttalt at det ikke var grunnlag for i forbrukerkjøp å oppstille en særlig bevisbyrderegel til fordel for forbrukerkjøpere. - Med hensyn til spørsmålet om svikten representerte en mangel, ble lagt til grunn at tilfellet lå utenfor bestemmelsene i kjøpsloven §§17 flg, og at man derfor måtte bygge på et ulovfestet mangelsbegrep. Dette måtte for elektriske komponenter som normalt har lang teknisk levetid, ikke er utsatt for vanlig slitasje og ikke trenger vanlig vedlikehold, bestemmes ut fra en normalforventning hos forbrukerkjøpere. Dommen er avsagt før forbrukerkjøpsloven § 27 ble vedtatt.  Dommen gir gode holdepunkter for hva det vil si at noe er "ment å vare vesentlig lengre" enn to år. Jo mer tingen ligner på en IR-detektor jo sikrere er konklusjonen. Prinsipielt dekker dommen et mye større område enn elektriske komponenter. Det rettslige hovedpoenget finner du på side 6 og 7.

Garasjedommen (Rt-1999-408) Kjøpsrett. Hevning. Reklamasjon. Eiendomsmegleransvar.

En borettslagsleilighet ble solgt med garasje som eieren av leiligheten skulle ha eksklusiv disposisjonsrett over. Det viste seg at det ikke fulgte noen slik garasje med leiligheten, og kjøperen hevet kjøpet. Hevningen ble ansett uberettiget da kontraktsbruddet ikke var vesentlig. Dette må bero på en helhetsvurdering, ikke bare på det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse som garasjemangelen representerte (se særlig side 10 til 12). Kjøperen ble holdt erstatningsansvarlig. - Hevningserklæringen var uansett fremsatt for sent. - Avgjørelsen av hevningsspørsmålet ble truffet på grunnlag av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper og analogi fra kjøpsloven av 1988. Les i hvert fall side 1, 10, 11, 12

Agurkdommen (Rt-2004-675)  Kjøpsrett. Erstatningsrett.

En agurkprodusent ble påført tap ved at splittbambuspinnene som ble brukt som støttepinner ved agurkproduksjonen, smittet agurkene med en plantesykdom. Høyesteretts flertall fant at pinnenes smittebærende egenskaper var å anse som en mangel, jf kjøpsloven §17 annet ledd bokstav a. Agurkprodusenten ble tilkjent erstatning etter selgers kontrollansvar for mangler, jf §40 første og annet ledd, jf §27. Selv om tapet var stort, ble kravet til adekvat årsakssammenheng ansett oppfylt, jf §67 første ledd 2 punktum. Dissens 3-2. LES i hvert fall punkt 1 til 9, og 34 til 77

Agder lagmannsrett - Heving av boligkjøp (LA-2004-100402) Avhendingsloven. Heving. Erstatning.

Krav om heving tatt til følge da fysiske mangler og lovlighetsmangler til sammen utgjorde 30% av kjøpesummen. Påkostninger foretatt av kjøperen i hans eiertid ble erstattet etter alminnelige berikelsesgrunnsetninger. Erstatning for tinglysings- kostnader og flytteutgifter ble tilkjent. Videre ble det gitt erstatning for netto tap av leieinntekter i den tid kjøperen bodde på eiendommen. Praktisk oppgave nr 5 bygger på denne saken. Dommen kan brukes som fasit. Rettens vurdering starter på side 9. Peder er B. Rolf er C.

Pelsdyrhallene  (Rt-2000-199) Kjøpsrett. Avhending av fast eiendom. Prisavslag.

Utbedringskostnadene for mangel ved kjøp av fast eiendom utgjorde kr. 180.000,-. Uten manglene ble eiendommens verdi anslått til kr. 500.000,-. Manglene ble antatt å redusere markedsverdien med kr. 75.000,-, og prisavslagskravet ble fastsatt til dette beløp. Uttalelser om fortolkningen av avhendingsloven av 3. juli 1992 nr. 93 §4-12 . Dissens 3-2. Dommen angår en regel der avhendingsloven er annerledes enn generell kjøpsrett. Side 5 til 8 i dommen er det sentrale.

Røstad-dommen (Rt-1988-276)  Avtalerett. Krav om oppregulering av festeavgift med hjemmel i avtaleloven §36. Plenumsdom.

Ved kontrakt inngått i 1899 ble 350 dekar av en landbrukseiendom bortfestet til bruk for det militære for en festeavgift på kr. 200,- pr. år. Avtalen kunne ikke sies opp fra grunneierens side, og festeavgiften kunne etter avtalens ordlyd ikke reguleres. I det foreliggende tilfelle hvor fallet i pengeverdien hadde ført til at festeavtalen var blitt klart urimelig for bortfesteren, ble festeavtalen regulert med hjemmel i avtaleloven §36 svarende til fallet i pengeverdien, basert på konsumprisindeksen. Avtalen kunne også suppleres med en bestemmelse om fremtidig regulering av festeavgiften. Dissens 11-6.

Kranvelt-dommen (LA-2006-165281) Kontraktsrett. Erstatning. Uaktsomhet. Standardvilkår.

Etter ulykke med mobilkran under utførelse av løft, oppsto skader og tap både på kranselskapets hånd og oppdragsgivers hånd. Bla tvist mellom disse om hvem som hadde ansvar for grunnens bæreevne under løft, spørsmål om standardvilkår vedtatt av Kranutleiernes Landsforening var endel av avtalen mellom partene osv. Oppdragsgiveren ble frifunnet for kranutleieselskapets erstatningskrav på ca 5.3 mill., og nådde sammen med sitt forsikringsselskap fram med sitt erstatningskrav på 220' mot kranutleieselskapet ca 220000. Enstemmig.
 

Budgiver-dommen (LB-2005-5579) Kjøpsrett. Fast eiendom. Prisavslag. Mangel. Avhendingsloven §3-8.

Oslo kommune la ut fire boligtomter for salg. Det fremgikk av salgsoppgaven at kommunen ikke var bundet før salget var vedtatt i kompetent politisk organ. Høyeste bud på en av tomtene ble sendt kommunen for videre behandling. To dager deretter, før budet var godkjent av kompetent organ, ble feilaktige opplysningene om utbyggingspotensial korrigert. Budgiver ble stilt fritt til å fragå budet eller fastholde det med de korrigerte opplysningene. Budgiver fastholdt, men krevde prisavslag for feilaktige opplysninger. Retten frifant kommunen da bindende avtale ikke var kommet i stand da opplysningene ble korrigert.
 

Cigna-dommen (Rt-1997-1807) Forsikringsrett.

Gjeldsforsikring tegnet i mai 1989 omfattet også invaliditet i form av ervervsmessig uførhet. Uttalt at når et forsikringsselskap markedsfører og selger et standardisert forsikringsprodukt gjennom finansinstitusjoner og meglere, må selskapet ha risikoen i tilfelle informasjon om begrensninger i dekningsomfanget ikke kommer frem til forsikrede. - I tilfelle tvil om forståelsen av forsikringsavtalen, må uklarheten normalt gå ut over selskapet. Ved en eventuell motstrid vil særskilt avtalte vilkår gå foran selskapets alminnelige vilkår.
 

Fotball-dommen (LB-2002-2521) Avtalerett. Avtaleloven §36.

Spørsmål om avtaletolkning av en avtale inngått mellom en tyrkisk fotballklubb og en norsk fotballspiller. Lagmannsretten fant at fotballspilleren hadde rett til å heve avtalen og at kontraktens ordlyd var så klar at denne måtte legges til grunn. Den sentrale bestemmelsen hadde vært gjenstand for forutgående forhandlinger og drøftelser mellom likeverdige profesjonelle parter, som utvilsomt forsto konsekvensene av avtalen og de økonomiske virkninger av et betalingsmislighold.
 

Skolepenge-dommen (RG-1995-437) Avtalerett. Avtalerevisjon. Tilbakebetaling av skolepenger. Avtaleloven §36.

A ble opptatt som elev ved en privat skole. Skolepengene for et halvt års kurs utgjorde kr. 34.000. Hun fulgte undervisningen den første uken. Ved begynnelsen av neste uke maktet hun ikke å fortsette, og reiste tilbake til hjembyen. Skolen ville ikke betale tilbake kr. 17.000 som var innbetalt i skolepenger, under henvisning til opptaksvilkårenes bestemmelse om at kursavgift i slike tilfelle ikke ville bli refundert. - Retten la til grunn at A hadde store psykiske problemer ved skolestart, utløst av en venns selvmord kort tid tidligere. Det forelå legeerklæring om at hun av medisinske årsaker måtte bli i hjembyen. Retten fant under tvil at opptaksvilkårene ut fra en samlet vurdering måtte settes til side slik at A fikk refundert innbetalte skolepenger. Det ble bl.a. lagt vekt på beløpets størrelse, at skolen ikke hadde særlige ekstrautgifter som følge av at A uteble og at skolen tidlig fikk beskjed om at A måtte avbryte skolegangen.
 

Arealsvikt-dommen (Rt-2003-612) Fordringsrett. Kjøpsrett. Fast eiendom. Arealsvikt. Prisavslag.

Saken gjaldt prisavslag for arealsvikt ved kjøp av selveierleilighet, jf avhendingslova §4-12, jf §3-8 og §3-3. En leilighet som var opplyst å være på 112 kvadratmeter, viste seg faktisk å være bare 102 kvm. Høyesterett fant det klart at dette avviket - 8,9 prosent - gjorde at leiligheten hadde en mangel, jf avhendingslova §3-8. Høyesterett uttalte at hvis arealavviket var tilstrekkelig vesentlig til å utgjøre en mangel, ville den feilaktige opplysningen normalt ha virket inn på avtalen.
 

Mobiltelefon-dommen (Rt-2007-1274) Obligasjonsrett. Kjøpsrett. Heving.

Saken dreide seg om den absolutte reklamasjonsfristen for en mangel ved en mobiltelefon. To år og tre måneder etter kjøpet foretok kjøper reklamasjon på grunn av funksjonssvikt ved tastaturet. Det var ikke bestridt at det dreide seg om en mangel som forelå ved salgstidspunktet, og at denne ga grunnlag for heving. Høyesterett vurderte hvor lenge en mobiltelefon er ment å vare og kom til at en varighet på tre til fire år tilfredsstilte lovens krav om varighet « vesentlig lengre » enn to år. Hevingsretten var dermed i behold, jf forbrukerkjøpsloven §27 annet ledd.
 

Støvlett-dommen (Rt-2006-179) Obligasjonsrett. Kjøpsrett. Omleveringskrav.

Seks uker etter kjøpet av et par høyhelte støvletter falt hælen av på den ene. Et nytt par ville koste ca kr 450, mens reparasjonskostnadene ville utgjøre ca kr 65. Etter en vurdering av de foreliggende rettskildefaktorene, herunder EUs forbrukerkjøpsdirektiv, baserte Høyesteretts flertall vurderingen av « urimelige kostnader » i forbrukerkjøpsloven §29 annet ledd på forholdet mellom kostnadene ved omlevering og retting. Ettersom kjøpers omleveringskrav ble ansett uforholdsmessig, kunne kjøper ikke gjøre krav på omlevering. Dissens 3-2.
 

Alstadhaug-dommen (Rt-2006-999) Fordringsrett. Salg av fast eiendom. Mangel.

 Saken gjaldt selgerens rett etter lov om avhending av fast eigedom §4-10 til å rette mangel ved den solgte eiendommen. Spørsmålet var om kjøperen hadde tapt sin rett til å kreve prisavslag fordi selgeren skulle ha blitt avskåret fra å rette mangelen. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at selgers krav om å forbeholde seg retten til selv å utbedre mangelen ikke var fremsatt innen rimelig tid etter kjøpers reklamasjon, jf §4-10 tredje ledd. Det ble lagt vekt på at det for kjøper måtte fremstå som lite aktuelt at selger skulle påberope seg retten etter §4-10. Kravet på prisavslag var således i behold.
 

Tørrfisk-dommen (Rt-2006-321) Erstatningsrett. Ran. Grov uaktsomhet.

 En semitrailer med tørrfisk var ranet på en parkeringsplass sør for Roma, jf vegfraktloven §27. Høyesterett kom til at parkering på en ubevoktet parkeringsplass i dette området var å anse som grovt uaktsomt, jf vegfraktloven §38, slik at transportøren ikke kunne gjøre gjeldende ansvarsavgrensning etter vegfraktloven §32.
 

Lillestrøm-dommen (Rt-2006-690)  Erstatningsrett. Forsikringsrett. Objektivt ansvar. Påregnelighet. Ansvarsfraskrivelse.

Etter en kollisjon mellom to godstog ved Lillestrøm, hvorav et var ladet med propan, ble byens sentrum evakuert i flere timer på grunn av fare for eksplosjon. Saken gjaldt spørsmål om plassering av ansvar for diverse formuestap denne evakueringen medførte. Høyesterett anså skaden for å skyldes en stadig, typisk og ekstraordinær risiko, og NSB ble etter en konkret interesseavveining holdt ansvarlig for skaden på objektivt grunnlag. Evakueringen ble ansett for å være så nært knyttet til den risiko som foreligger ved transport av farlig gods, at det forelå tilstrekkelig nærhet i årsakssammenheng mellom formuestapene og skaden på godset. Etter en tolkning av forsikringsavtalen ble tapet ansett omfattet av NSB's ansvarsforsikring.
 

Eiendomsmegler-dommen (RG-2005-369) Erstatningsrett. Profesjonsansvar. Eiendomsmegler.

Kjøperne av en boligeiendom krevde erstatning av meglerforetaket som hadde formidlet eiendomshandelen. Under budgivningen hadde megleren informert om to konkurrerende bud, som førte til at kjøperne to ganger høynet sitt opprinnelig bud på eiendommen. De konkurrerende budene var ikke relle, men gjaldt en annen eiendom. For å skjule feilen, hadde eiendomsmegleren forsettlig endret eiendomsbetegnelsen på det første av de bud som uriktig ble henført til den aktuelle eiendommen. Retten fant at hverken årsakskravet eller kravet om at det må foreligge et økonomisk tap, var oppfylt. Meglerforetaket og foretakets forsikringsselskap ble derfor frifunnet.
 

Ringnes-dommen (Rt-1985-319) Selskapsrett. Skatterett.

Spørsmål om drift av liten jordbrukseiendom med ca 20 dekar innmark og 14-16 dekar skog skulle lignes som jordbruk etter skatteloven Fortolkning av begrepet «virksomhet » i skatteloven.

Tøttavangen-dommen (Rt-1983-1401) Selskapsrett.

Spørsmål om det forelå en sammenslutning med begrenset ansvar.To foreninger (et bondeungdomslag og et totalistlag) gikk i 1913 til innkjøp av en bygård til bruk for møtelokaler, kaffistove og senere også hotelldrift. Virksomheten som ble drevet under navnet Tøttavangen Hotell, Bondeheim og Kaffistove, gikk konkurs i 1977. En rekke kreditorer som ikke fikk dekning, anla sak mot et av lagene og hevdet at det måtte hefte for Tøttavangens gjeld som ansvarlig medeier. Høyesterett ga kreditorene medhold. Utgangspunktet måtte være at de som i fellesskap driver næringsvirksomhet, hefter fullt ut for virksomhetens forpliktelser. Vedtektene for Tøttavangen hadde ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet. Men når det bl.a. var bestemt at lagene eide Tøttavangen med hver sin halvpart og i fellesskap drev virksomheten, ga det nærmest inntrykk av et vanlig solidaransvar. Heller
ikke andre forhold talte på avgjørende måte for at Tøttavangen måtte ansees som en sammenslutning med begrenset ansvar.

Stabil-dommen (Rt-1994-1617)  Heving.

Langvarig festekontrakt om en fabrikktomt ble hevet av bortfesteren, men hevningen ble ansett for uberettiget. Uttalt at hevningsgrunner som ble påberopt etter at den opprinnelige hevningserklæring forelå, men som det var tatt et uspesifisert forbehold for, i det minste måtte følges opp innen rimelig tid hvis man ville gjøre det gjeldende. Det gjaldt særlig en anførsel om forurensning av fabrikktomten.
 

Steinar Taubøll 2008

steinar.tauboll @ umb.no