Steinar Taubølls fagsider for JUS102 på UMB                               
Startside | Dokumenter | Dommer | Linker | Nyhetsklipp

 [Oppgaver]   [Lovtekster]  [Diverse]  direkte til avsnitt på denne siden 

På denne siden finner du dokumenter som brukes i undervisningen. Legg særlig merke til de som er merket med [PENSUM].  De fleste dokumentene har tilknytning til forelesningene. Annet er ment som materiale til selvstudium og gruppearbeid. Dommer finner du på en egen side. Hvis du ser på forelesningsoversikten på startsiden skjønner du hvor brikkene passer inn.

 

Oppgaver

 

Kontrollspørsmål Repetisjonsspørsmål som med fordel kan brukes som utgangspunkt for arbeid i kollokviegrupper. NB: Ikke alle deler av pensum dekkes av kontrollspørsmålene. Kontrollspørsmål gjennomgås ikke på forelesning.

Praktiske oppgaver i kontraktsrett  Disse oppgavene skal få deg til å bruke lovsamlingen og til å øve opp teknikken i å løse praktiske oppgaver. Noen av oppgavene ligner de praktiske oppgavene på eksamen. Andre er mer innrettet på å være til hjelp i læringsprosessen. En del av de praktiske oppgavene blir gjennomgått på forelesning.

Praktiske oppgaver i selskapsrett  (Laget av Hege Mortensen for våren 2011)

Teorioppgaver Oppgavene er formulert omtrent slik du kan forvente på eksamen. I samlingen kan du finne enkelte lette oppgaver og noen som er en god del større enn eksamensoppgavene. Teorioppgaver gjennomgås ikke på forelesning.

 

Eksamensoppgavene 2006  Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 26  og Kandidat nr. 41 (NB: Litt annet pensum enn senere år)

Eksamensoppgavene 2007  Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 12 og Kandidat nr. 40.

Eksamensoppgavene 2008 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 37 og Kandidat nr. 67.

Eksamensoppgavene 2009 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 45 og Kandidat nr. 73.

Eksamensoppgavene 2010 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 6 og Kandidat nr. 51.

Eksamensoppgavene 2011 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 75 og Kandidat nr. 32

Råd om skriving av praktiske oppgaver finner du på fagsidene for JUS100.


Kollokviegrupper:

Det er reservert rom for kollokviegruppene i Biotek-bygget 3. etg: Onsdag 1015-1200 rom 12 og 14. Onsdag 1415-1600 rom 12. Torsdag 1415-1600 rom 12. Det er ikke organisert veiledning i gruppene.

 

Lovtekster

Lover som brukes på forelesninger:

Kongeriget Norges Grundlov  Avtaleloven   Kjøpsloven   Forbrukerkjøpsloven   Avhendingsloven   Håndverkertjenesteloven   Forvaltningsloven   Plan- og bygningsloven   Jordloven   Straffeloven   Lov om offentlige anskaffelser + Forskrift om offentlige anskaffelser   Aksjeloven  Allmennaksjeloven (ASA-loven)   Selskapsloven   Sameieloven

Diverse

 

Pensum som ikke står i lærebøkene:

Til sammen 34 sider. Det kommer ingen tillegg i løpet av semesteret. Stoffet er like eksamensrelevant som bøkene. Nedlasting krever studentpassord pga Kopinor-avtalen om opphavsrett.

 

Metode i privatrett - Boe kapittel 21  [PENSUM]. (11 sider pdf - hentes i Classfronter/Arkiv).  Kilde: Erik Boe, Innføring i juss, Bind 1. Boes kapittel 21 er en god komprimert innføring i kontraktsrettslige metodespørsmål. Noe av dette stoffet finnes også i Martinussens bok, men jeg anbefaler sterkt å lese Boe for å koble stoffet sammen med metodekunnskapene fra JUS100.

 

Kontraktstolkning - Boe kapittel 22  [PENSUM]. (20 sider pdf - hentes i Classfronter/Arkiv).  Kilde: Erik Boe, Innføring i juss, Bind 1. Boes kapittel 22 er sentralt og viktig pensum. Det innholder mange bra eksempler.

 

Fullmakt - legitimasjon og rett [PENSUM]. (3 sider pdf - hentes i Classfronter/Arkiv). Kilde: Jo Hov, Avtaleslutning og ugyldighet.


 

Linker fra forelesningene:  KJØPSRETT

 

forbrukerportalen.no 

Veldig bra nettsted som du garantert vil få bruk for i mange år etter at dette kurset er ferdig. Se nettstedskartet her.

Forbrukerinpektørene på nrk.no blir plutselig et spennende og pensumrelevant program. Se både websidene og NRK nett-tv som har FBI-sendingene i arkiv.

Forbrukerjungelboka   Her er det mye hverdagsjus. Tips og råd om hva du bør tenke på før du kjøper, og hvilke rettigheter du har dersom noe går galt. Man finner statistikk over forbrukerklager, hundrevis av gode tips om hvordan du kan opptre som en bevisst forbruker og god informasjon om hvordan du skal klage. Boka er inndelt etter produkt/tjenestetype og kan brukes som oppslagsverk.  Kan anbefales som støttelitteratur. Bestill den f.eks via BIBSYS.


 

Linker fra forelesningene:  AVTALEINNGÅELSE

 

Avtaleinngåelse etter anbudskonkurranse En kort innføring av Geir Åge Michelsen.

 

Eksempel på standardavtale  Hydro Texacos Mastercardavtale. Se også FBI på nett-tv 25.01.06 innslag nr.3.

 

Avtale om arbeider på fast eiendom Avtaledokument utgitt av Standard Norge. Avtaleforslag av denne typen finnes det mange av. Noen bygger videre på en lov, og noen går på områder som ikke er lovregulert. Dette er ikke det samme som en "standardavtale" utarbeidet av en dominerende part, men et dokument laget i samarbeid mellom flere organisasjoner med prinsipielt ulike interesser på området. Kalles også for "agreed documents".

Akkurat denne avtalen bygger på håndverkertjenesteloven, og er utarbeidet av en komité med deltakere fra Byggenæringens Landsforening, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Husbanken, Huseiernes Landsforbund, Landsorganisasjonen i Norge - LO, Norges Huseierforbund, Norske Boligbyggelags Landsforbund og Tekniske Entreprenørers Landsforening. Det finnes et tilsvarende avtaleforslag for mindre byggearbeider. Se enda flere eksempler hos Standard Norge og hos Husbanken.

Under fagsidenes nyhetsklipp finner du en artikkel om bruken av slike kontrakter.

 

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har mange avgjørelser om bruken av anbudsregler. Se for eksempel en sak mot Ås kommune. Norsk offentlig sektor gjør innkjøp for godt over 200 milliarder kroner hvert år. Gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen er Norge forpliktet til å følge bestemte fremgangsmåter ved offentlige anskaffelser. Ny forskrift om offentlige anskaffelser ble vedtatt 7. april 2006, og gjelder fra 1. januar 2007. En handlerunde har blitt en smule mer komplisert enn da avtaleloven ble laget i 1918. Har du god tid kan du lese departementets veileder om de nye reglene.

 


Linker fra forelesningene:  SELSKAPSRETT

www.bedin.no God pensumstøtte og Norges beste nettsted for deg som skal etablere eller drive en bedrift. Spesielt interessante emner når du starter bedrift er Etablering og registrering, Selskapsformer, Finansiering, Tillatelser, Andre myndighetskrav. Bedin.no er et tiltak fra Nærings- og handelsdepartementet. Du finner blant annet guider, dokumentmaler, spørsmål med svar, nyheter og en masse linker. Sjekk dette nettstedskartet!!

8 små filmer om aksjeselskaper www.pengerpapapiret.no er en enkel læringspakke om aksjer og næringsliv. Egner seg fint som intro til studiet av selskapsrett.

Hovedblankett for registermelding denne brukes på forelesning.

 


Selskapsrett i praksis

De tre vanligste former for å organisere sin nye næringsvirksomhet er enkeltpersonsforetak, ansvarlig selskap (ANS/DA) eller aksjeselskap (AS). Hvilke selskapsform man velger, vil få konsekvenser for hvilke rettigheter og plikter man får, og alternativene bør vurderes grundig. Nedenfor her finner du tre dokumenter med tips og råd til dem som skal starte opp ny virksomhet. Dette er ikke direkte pensum, men egner seg godt for å skjønne den virkeligheten JUS102 skal brukes i. Noen kapitler i disse brosjyrene går også rett inn i pensum. Jeg ville begynt med brosjyren om AS, selv om den har flest sider. Så kan du sammenligne etterpå.

 

Enkeltpersonsforetak. Et enkeltpersonsforetak er som navnet forteller, et foretak eid av en (fysisk) person. Eier av et enkeltpersonsforetak står fullt ut økonomisk ansvarlig for selskapets gjeld. Enkeltpersonsforetaket er ikke underlagt lovverket for foretak på samme måte som ansvarlig selskap eller aksjeselskap, det er derfor den enkleste selskapsformen å etablere. Du har full anledning til å drive et enkeltpersonsforetak ved siden av en fast stilling. Et enkeltpersonsforetak kan drives av enkeltpersoner eller ektefeller i fellesskap, dog ikke samboere.
Les brosjyren om enkeltpersonforetak

Ansvarlig selskap (ANS/DA). Et ANS/ DA er et foretak eid av flere fysiske personer og representerer et kompaniskap mellom disse. Begrepet "ansvarlig" betyr at eierne i utgangspunktet hefter solidarisk for selskapsgjelden. Dette innebærer at den enkelte eier selv har plikt til å dekke gjelden, dersom det ikke finnes penger i selskapet til å gjøre det. I så måte er det ikke noe skille mellom selskapets økonomi og eiernes private økonomi. Imidlertid kan den enkelte eier til en viss grad regulere sitt ansvar gjennom hva slags ansvarsform eierne velger på foretaket. Et ansvarlig selskap er regulert av selskapsloven og er definert som en juridisk enhet, og kan følgelig eie datterselskaper.
Les brosjyren om ansvarlig selskap

Aksjeselskap (AS). Et aksjeselskap passer for virksomheter som driver med høy risiko, har store verdier, har flere ansatte, flere eiere og har høy avkastning. Det er imidlertid ikke noe i veien for at et aksjeselskap kun har en eier, og at eieren er selskapets eneste ansatte. Dersom du velger et AS, vil du som eier ha en del flere rettigheter fremfor det du har i et enkeltpersonsforetak. Eiere har heller ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eiere kan i utgangspunktet bare tape det som er skutt inn som aksjekapital i selskapet. Aksjekapitalen må minst være 100.000 kroner til sammen.
Les brosjyren om aksjeselskap

Eksempler fra forelesning - Streken AS:

Stiftelsesdokument   Vedtekter Fortsettelse av oppgave om Streken
 


Gå inn i rettssalen selv! Nesten alle rettssaker er åpen for publikum. Stort sett er det journalistene som sitter der, men du kan også gå dit uten å oppgi noen grunn. Spør dommeren hvem du er, kan du bare si at du er student. Helt greit. Finn en rettssak i berammelsesdatabasen. Her søker du etter saker. Velg sted og periode. Oslo Tingrett anbefales. Her er det mange forskjellige saker, og du kan gå fra sal til sal som du vil. Bare gå stille og respektfullt inn i rettssalen. For å få oversikt over saken er det lurt å være der fra starten, men det kan bli kjedelig i lengden. Da kan du gå innom andre saker. I Oslo Tinghus holder både Oslo Tingrett og Borgarting Lagmannsrett til. Bygningen og stemningen er verdt et besøk i seg selv. Se kart.

 

Juss eller Jus? Skrivemåtene er sidestilte. De fleste jurister bruker én s. Boes pensumbøker bruker to. Søker man på nettet ser man at ca 2/3 bruker én s. Gjør som du føler for.

 

Klar for en pause?

 

Sjekk Steinar Taubølls useriøse side  

 

 

Steinar Taubøll

steinar.tauboll @ umb.no