www.tauboll.no                           Dette dokumentet i word-format

JUS102 Kontrakts- og selskapsrett

Bruksanvisning / Orientering ved semesterstart

Velkommen til JUS102!

Før vi starter arbeidet med faget vil jeg orientere litt mer om faget enn det lille som står i studiehåndboken. Om hvordan faget er satt sammen, hvordan du bør lese pensumbøkene og noe om eksamenskravene. Du får også vite reglene om hjelpemidler til eksamen.

Hva er meningen med JUS102?

Kontraktsretten i dette emnet dreier seg mye om kjøpsrett. Mye av dette er ting du får bruk for i det daglige liv. Generelt kan kontraktsrett deles i avtaleinngåelsesrett og obligasjonsrett.

Avtalemekanismer spiller en økende rolle i alle deler av samfunnslivet. Også innenfor offentlig forvaltning er det av stor betydning å kunne forholde seg til kontrakter. Reglene om avtaleinngåelse er viktige å kjenne til. Et eksempel er at som følge av EØS-reglene har vi et krav om at offentlige kontrakter av litt størrelse skal settes ut på anbud. Men også et tastetrykk på nettet kan være en avtaleinngåelse. Hva skal til for å bli bundet?

Pensum i JUS102 omfatter også reglene om kontraktsbrudd; mangler, forsinkelse, heving og erstatning. Dette omfattes av den såkalte obligasjonsrett. Her lærer man om kontrakters utvikling etter at de er inngått. Dette er nyttig for alle. Det er de samme prinsippene som gjelder om du kjøper middag eller bygger oljeplattformer. Vi skal fokusere mest på kjøpsrett som er en del av obligasjonsretten. Vi skal også se en del på omsetning av fast eiendom fordi dette ligger nær opp til andre fag på UMB. Forøvrig er vel kjøp av bolig noe som vil angå mange av studentene om en stund.

Selskapsrett er ikke noe som bare bedrives av forretningsadvokater. Det er viktig å forstå hvordan man forholder seg rettslig til juridiske personer, særlig selskaper. Man bør også forstå forskjellen på ulike selskapsformer (AS, ASA, ANS, DA, KS osv.) Hvem kan skrive under på vegne av selskapet? Hvilken sikkerhet har man når et selskap går konk? Hvordan er forholdet mellom selskapet og aksjonærene egentlig organisert? Dette er eksempler på spørsmål du vil få taket på. Selskapsrett er nyttig for mange, og helt grunnleggende hvis du selv tenker på å bli næringsdrivende.

Pensum er delt i to grupper: kjennskap og god forståelse

Les pensumlisten nøye, og legg merke til at mange kapitler er merket med en stjerne (*). Stjerne betyr at dette stoffet skal du ha kjennskap til. Det er et lavere krav enn å ha god forståelse. Kontrakts- og selskapsrett er brikker i et svært system. Det er umulig å sette seg inn i hele systemet på et grunnkurs, men man må forstå hovedtrekkene i det store spillet. Ellers blir det vanskelig å forstå seg på den ene brikken.

Kjennskapspensum trenger du altså ikke å pugge, men bli ikke fristet til å droppe lesing av disse sidene. Da blir det vanskeligere å få taket på resten av pensum. Dessuten kan det komme spørsmål til eksamen innenfor kjennskapspensum. Det blir bare stilt litt lavere krav.

Hvordan blir undervisningen?

Det er liten vits i at læreren skal ”lese høyt fra læreboka”. Jeg regner med at dere leser selv, og derfor vil ikke alle temaer i pensum dukke opp på forelesning. Vi skal bruke mye av forelesningstiden til å gjennomgå oppgaver og dommer fra det virkelige liv. Dette vil forhåpentligvis hjelpe deg å se hvordan reglene fungerer i praksis, og dermed øke forståelsen.

Det er ikke obligatorisk, men jeg vil absolutt anbefale at dere går sammen i kollokviegrupper for å arbeide med oppgaver. Jeg vil tilby et opplegg for å sette sammen grupper.

Jus er et fag som egner seg for gruppediskusjon. Juridisk metode er på mange måter en argumentasjonsmodell, og det finnes ikke alltid noe fasitsvar. Dermed kan diskusjonen være en god måte å lære jus på.

Noen viktige detaljer om eksamen

Poenget med eksamen er jo å vise hva man har fått inn i hodet, men lovtekstene trenger du ikke pugge. De kan du ta med til eksamen. Men her ligger et problem: Lovsamlingen har du hatt med deg på forelesninger, gruppearbeid og leseplass, og det føles jo helt naturlig å gjøre notater i en bok du selv eier. Hva er problemet? Jo, alle skal ha like forhold på eksamen, og da må det lages regler for hva du kan skrible inn i lovtekstene, såkalte innarbeidelser. Reglene finner du nedenfor her. Dette er hardcore jus. Bommer du på dette kan du bli tatt i fusk til eksamen. Bokkontroll forekommer. Så sjekk disse reglene før du åpner lovsamlingen din. Da slipper du arbeidet med å fjerne ”ulovligheter” etterpå.

JUS100/JUS102/JUS201 - Innarbeidelser i tillatte hjelpemidler

• I tillatte hjelpemidler kan det være innarbeidet understrekninger av enhver art og henvisninger til andre tillatte hjelpemidler. Det er tillatt å understreke ord, dog er det ikke tillatt å understreke enkelte bokstaver i teksten, slik at det dannes ord. Videre er det tillatt å markere ord for eksempel ved hjelp av tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger. Det er anledning til å sette vertikale streker i margen, men det er ikke lov å sette piler.
• Det kan ikke innarbeides henvisninger i rettskrivingsordlister, ordbøker og registre. Det kan ikke henvises til disse i andre hjelpemidler.
• Henvisninger kan bare innledes med ordene opphevet (opph.), endret (endr.), eller med ordene se, jevnfør (jf./ jfr.), konferer (cfr./cf../kfr.) eller sammenlign (sml.)
• Det er tillatt å nummerere de enkelte ledd i en paragraf og punktum i ledd i fortløpende rekkefølge. Det er tillatt å lage et notesystem tilsvarende lovsamlingens eget notesystem. Det er likevel ikke tillatt å henvise til og fra eget notesystem.
• Det er tillatt å korrigere feil i innarbeidede henvisninger i tillatte hjelpemidler med korrekturlakk.
• Ny lovtekst kan ikke skrives eller klebes inn i medtatt hjelpemiddel.
• Henvisninger som reelt sett ikke er henvisninger til andre tillatte hjelpemidler, f.eks. kamuflerte henvisninger til rettspraksis, oppgavedisposisjoner og lignende er ikke tillatt.
• Andre innarbeidelser enn de som er nevnt her, er ikke tillatt.

steinar.taubøll @ umb.no