Dommer fra forelesningene. De dommene som er merket TOPP-5 anbefales sterkt (hvis du bare vil lese 5 dommer).  Sammendragene er stort sett kopiert fra dommene. Hvordan lese en dom? Se under Spørsmål og Svar Filene er i pdf-format. Får du ikke vist de på skjermen må du legge inn Adobe Reader.

Hønsehaukdommen (Rt-1997-1341) TOPP-5 Strafferett. Viltloven.       --> Møt hauk og jeger 10 år etter

En småbruker skjøt og drepte en hønsehauk som hadde angrepet en av hans høner i hønsegården på hans småbruk. Han ble frifunnet med hjemmel i viltloven av 29. mai 1981 nr. 38 §11, jfr. bufeloven av 9. juli 1926 nr. 4.Høner og fjærkre kan ikke regnes som bufe, men det var grunnlag for en viss utvidet eller analogisk anvendelse av forsvarsregelen i viltloven §11 annet ledd, slik at eieren også av andre husdyr enn bufe etter omstendighetene lovlig kan avlive vilt som angriper dyrene. (Bufe-loven er nå opphevet, men dommen er metodisk like nyttig for det).  Se nærmere på hvordan en dom fra Høyesterett ser ut. Legg merke til inndelingen (gul markering) og til rettskildene (understreket). Denne dommen bør du skrive ut. Fil i word-format.

Multedommen (Rt-1968-24) Strafferett

Under en flere timers fjelltur i Skjerstad i Salten hadde 5 personer plukket med seg noen få liter multer hver. De ble i herredsretten funnet skyldige etter straffeloven §399 jfr. §400 annet ledd og anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Høyesterett tok enstemmig avstand fra forsvarerens påstand om at lovens uttrykk « multebærland » var ensbetydende med « multemyrer ». Uttalt at lovregelen må anvendes på enhver forekomst av multeplanter uansett voksestedet, forutsatt at den dekker et område av noen størrelse og har en viss rikholdighet slik at utnyttelsen har økonomisk verdi for grunneieren. Men 3 dommere fant at dommen måtte oppheves på grunn av utilstrekkelige domsgrunner, da herredsretten ikke hadde gitt en fyldestgjørende beskrivelse av terrenget. Dommen gir et eksempel på at en lovbestemmelse kan være vanskelig å få øye på. Dessuten er dette et bra eksempel på hvordan Høyesterett går fram for å tolke et uklart ord i loven. Det er side 2 i dommen som er essensen.

Videospiller-dommen (Rt-1998-774) TOPP-5 Kjøpsrett. Mangel i forbrukerkjøp. Reklamasjonsfrist.

Forbrukerkjøper fikk medhold i krav om retting av en mangel ved en videospiller, jfr. kjøpsloven §34 (1). IR-mottakeren - en enhet som fanger opp lyssignaler fra fjernkontrollen - sviktet etter tre og et halvt års bruk. - Uttalt at det ikke var grunnlag for i forbrukerkjøp å oppstille en særlig bevisbyrderegel til fordel for forbrukerkjøpere. - Med hensyn til spørsmålet om svikten representerte en mangel, ble lagt til grunn at tilfellet lå utenfor bestemmelsene i kjøpsloven §§17 flg, og at man derfor måtte bygge på et ulovfestet mangelsbegrep. Dette måtte for elektriske komponenter som normalt har lang teknisk levetid, ikke er utsatt for vanlig slitasje og ikke trenger vanlig vedlikehold, bestemmes ut fra en normalforventning hos forbrukerkjøpere. Dommen er avsagt før forbrukerkjøpsloven § 27 ble vedtatt. Kan brukes til å løse praktisk oppgave 6a. Dommen gir gode holdepunkter for hva det vil si at noe er "ment å vare vesentlig lengre" enn to år. Jo mer tingen ligner på en IR-detektor jo sikrere er konklusjonen. Prinsipielt dekker dommen et mye større område enn elektriske komponenter. Det rettslige hovedpoenget finner du på side 6 og 7.

Mobiltelefondommen (Rt-2007-1274) Denne dommen gjelder samme regel som videospillerdommen. Nå står denne regelen i forbrukerkjøpsloven § 27.  Spørsmålet var om det gjelder reklamasjonsfrist på to eller fem år. Dommen innholder flere gode rettskildepoeng om bruk av forarbeider. Blant annet at stortingskomiteen ikke skjønte helt hva de leste i proposisjonen, se punkt 37-44.

Askøydommen (Rt-1959-1198) Eiendomsrett til tunnel.

Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne en eiendom til bruk og lot fra denne sprenge ut et
underjordisk rom - en tunnel - i en fjellknaus. Den vesentligste del av tunnelen lå under
naboeiendommen. Avstanden mellom dennes overflate og tunneltaket varierte fra ca 7 meter til ca
14 meter. Staten gjorde etter frigjøringen ikke krav på tunnelen. Det oppsto tvist mellom eieren av
den først nevnte eiendom og eieren av naboeiendommen. Den siste ble kjent eiendomsberettiget til
den del av tunnelen som lå under hans eiendom. Naboloven av 27. mai 1887 §8 eller det prinsipp
den bygger på kunne ikke få anvendelse i dette tilfelle. Retten var ikke falt bort ved passivitet. Dommen brukes i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.

Hansadommen (RG-1965-228) Krav om erstatning for grunn.

Spørsmål i forbindelse med et bryggeris ansvar overfor en huseier som følge av utsprengning av
en lagerhall i fjell hvis tak lå 26 meter under husets kjellergulv. Antatt at lagerhallen ikke la noe
bånd på overflateeierens muligheter for å disponere over eiendommen, og at mulig
ekspropriasjonserstatning ville blitt satt til null. Sprengningen hadde påført huset og en
forstøtningsmur skader som bryggeriet måtte erstatte. Dommen brukes i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.

Stavangerdommen (RG-1974-338) Erstatningskrav pga. kommunens utsprengning i tettbebyggelse.

Stavanger kommune foretok utsprengning av tunnel og haller under en del av tettbebyggelsen.
Anlegget skulle tjene som tilfluktsrom og parkeringsanlegg for biler. Fem av grunneierne krevde
erstatning av kommunen, idet de hevdet at anlegget hadde redusert deres muligheter for
fremtidig utnyttelse av eiendommene. Kommunen frifunnet for fire eiendommers
vedkommende, hvor det var en mektighet i fjellet over tunnelanleggets tak på 12 til 16 meter.
For en eiendoms vedkommende hvor mektigheten i fjellet varierte mellom 3,5 og 7 meter, ble
eieren tilkjent erstatning for verdiforringelse. Dommen brukes i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.

Tellnesdommen (Rt-1998-251) Tingsrett. Eiendomsrettens grense nedad i grunnen. Retten til grunnvann.

Grunneier boret etter vann fra sin eiendom, vel fire meter fra grensen til naboeiendom. Vann ble
funnet på 116 meters dyp. Som følge av en viss skråboring ble grensen mot naboeiendommen,
målt i vertikalplanet, krysset på 13 meters dyp, og vannuttaket lå 28 meter inne på naboens
eiendom. Naboens krav om erstatning førte ikke frem. Det ble lagt til grunn at en grunneier
verken kan kreve eiendomsrett eller eksklusiv rådighetsrett til grunnvannsressurser i slik dybde
som det her var tale om. Dommen brukes i praktisk oppgave 7. En forkortet versjon finnes i oppgavesamlingen.

Iddefjorddommen (Rt-1992-1618) Sivilprosess. Rettslig interesse. Miljøvern.

To private organisasjoner hadde rettslig interesse i å reise søksmål etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §58, tredje ledd, mot to industribedrifter for å forfølge allmennhetens erstatningskrav for ikke tillatt forurensning av vannmiljø i kystfarvann, jfr. tvistemålsloven §54. Det viktige med denne dommen er å se hvorfor FIVH hadde rettslig interesse.

Norsk Balalaikaorkester (Rt-1979-468) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.

Ikke enhver eksklusjon fra forening eller sammenslutning kan prøves av domstolene. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning hadde byretten og lagmannsretten bygget på en riktig tolking av tvistemålsloven §54 når de på grunnlag av den beskrivelse som var gitt av foreningen og dens virksomhet var kommet til at det dreiet seg om en forening av rent privat karakter hvor spørsmålet om eksklusjon lå utenfor domstolenes prøvelsesområde. Et snodig eksempel på at ikke alle tvister kan bringes inn for domstolene.

Bergens Motorbåtforening (Rt-1986-308) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.

Medlemmer av en båtforening hadde rettslig interesse i å få prøvet et eksklusjonsvedtak. Begrepet rettslig interesse kan ikke avgrenses ved klare og entydige kriterier. Avgrensninger vil bero på skjønn. I grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene. I dette tilfellet ga medlemskapet i en forening økonomiske rettigheter, og da kan domstolene brukes.

Naturfredningsdommen (Rt-1995-1427) TOPP-5 Miljørett. Forvaltningsrett. Domstolenes prøvelsesrett.

Fredning av to vann med omgivelser som naturreservater jfr naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 §8. Det ble forgjeves gjort gjeldende at fredningsvedtakene var ugyldige. Domstolene kan prøve subsumsjonen etter naturvernloven §8. Dissens 4-1. - Uttrykket « spesiell naturtype », krever at området har en viss egenart eller en viss sjeldenhet. - Når det gjelder kravet til urørthet, er det nok at området i dag fungerer som et sant og ekte naturområde, selv om forutsetningene for dette en gang helt eller delvis er lagt av mennesker.

Høyesterett uttaler i dommen en  svært viktig setning om domstolenes adgang til å overprøve forvaltningen: "Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkingen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes."

Utvisningsdom II (Rt-1998-1795) Forvaltningsrett. Utvisning. Strafferett

Utlending som kom til Norge i 1976 som 13-åring, ble besluttet utvist etter å være blitt straffedømt her i landet, bl.a. for narkotikaovertredelser og andre forhold, til fengsel i ett år og to måneder, jfr. utlendingsloven §29, første ledd bokstav b, jfr. §30 annet ledd bokstav b. Han gjorde forgjeves gjeldende at utvisningsvedtaket var ugyldig under henvisning til EMK artikkel 3 (umenneskelig og nedverdig behandling), artikkel 8 (inngrep i privatlivet m.v.) og artikkel 14, jfr. artikkel 8 (forskjellsbehandling m.h.t. rettigheter etter EMK). - Uttalelser om domstolenes prøvelsesrett i slike saker. Forholdsmessighetsvurderingen etter utlendingsloven §29 annet ledd og §30 tredje ledd kan overprøves av domstolene. - Vedkommende hadde kone og tre barn og annen familie bosatt i hjemlandet. Det kommer til uttrykk i dommen at domstolene går lenger i overprøvelsen av forvaltningen hvis vurderingstemaet er av "typisk rettslig karakter", slik som inngrep i enkeltpersoners sikkerhet og familieliv.

Grisehusdommen/Solemskogen (Rt-1934-330)  Domstolenes prøvingsrett. Bygningsloven.

Helseraad hadde - uten at der kunde overføres medlemmene nogen uaktsomhet - urettelig nektet gjenopførelse av grisehus, idet der ikke forelaa tettbebyggelse eller villamessig bebygget strøk, jfr. Aker bygningsvedtekter §34. Spørsmaal om kommunen var ansvarlig for eierens økonomiske tap ved nektelsen besvares benektende - under henvisning til Rt-1902-97 . Dissens. - Hvad er villamessig bebygget strøk? » Viser godt sammenhengen mellom tolkning, fakta og subsumsjon.

Lunner Pukkverk (Rt-1993-528) TOPP-5 Miljørett (forurensning). Tingsrett. Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn.

Et pukkverk ble nektet utslippstillatelse da virksomheten ville medføre trafikkstøy i boligområder i nærheten. Hovedbegrunnelsen for vedtaket var at tungtrafikken til og fra pukkverket ville ha stor trivselsreduserende virkning i boligområder på stedet. Pukkverket forsøkte forgjeves å få kjent vedtaket ugyldig. Etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §11 fjerde ledd, er det adgang til å legge hovedvekten på trafikkstøy som nevnt. Slike hensyn har betydning på tvers av forvaltningssektorene, som en del av de mer overordnede miljøhensyn som tilsiktes innarbeidet i beslutningsprosessen, jf. prinsippet nedfelt i Grunnloven §110 b. Dommen viser at enkelte hensyn kan trekkes inn i tolkningen av mange lover. Miljøhensyn er nesten aldri "utenforliggende". 

Kløftadommen (Rt-1976-1) Domstolenes prøvelsesrett. Grunnloven §105 - ekspropriasjonserstatningsloven av 26. januar 1973.

Dels på grunn av feil lovanvendelse og dels på grunn av utilstrekkelige domsgrunner opphevet Høyesterett i plenum et overskjønn som gjaldt fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon til motorvei (E 6) ved Kløfta. Det var dissens (10-7), og flertallet hadde egen begrunnelse. Utførlige uttalelser om de konstitusjonelle spørsmål og om hvordan ekspropriasjonserstatningsloven må tolkes. Enstemmig uttalt at Stortingets syn på saken måtte spille en betydelig rolle når domstolene skulle avgjøre grunnlovmessigheten, og at hvis det var tvil om hvordan en lovbestemmelse skulle forståes, hadde domstolene rett og plikt til å anvende loven på den måten som best harmonerte med grunnloven. En veldig kjent dom om prøvelsesrett i forhold til lover. Saken gjaldt ekspropriasjon, altså sentralt for de som skal jobbe mer med eiendomsfag.

Kjuus-kjennelsen (Rt-1997-1821) Strafferett. Ytringsfrihet. Personvern. Grunnloven §100 og straffeloven §135a. Plenumssak.

70-årig, tidligere ustraffet mann ble idømt 60 dager betinget fengsel og en ubetinget bot på kr. 20.000,- for overtredelse av straffeloven §135a, første ledd. 1. punktum, jfr. annet ledd. Dissens 12-5. Som ansvarlig leder for et politisk parti hadde han distribuert partiprogrammet som inneholdt krenkende uttalelser av rasistisk art. Dommen inneholder en prinsipiell drøftelse av forholdet mellom ytringsfrihet og personvern, herunder rasistiske uttalelser. Dobbelt tankevekkende sak, om ytringsfrihetens grenser og domstolenes forhold til Stortinget.

Våpeninspeksjonsdommen (Rt-2004-1723) Sivilprosess. Oppbevaring av skytevåpen. Våpenlovens forhold til grunnloven § 102.

Våpenloven §27a annet ledd tillater at politiet etter forhåndsvarsel kan kontrollere oppbevaringen av skytevåpen hos den som oppbevarer våpen i sitt hjem. Høyesterett kom til at kontrollordningen ikke var å anse som en husinkvisisjon som er forbudt etter Grunnloven §102. Kontrollen innebar heller ikke en krenkelse av EMK artikkel 8. Et eksempel på domstolenes kontroll av lovers lovlighet.

Strandlovdommen (Rt-1970-67) Spørsmål om erstatning for byggeforbud. Grunnloven § 105.

Eieren av en skjærgårdseiendom på 70 mål som i sin helhet ble rammet av byggeforbudet, reiste erstatningssak mot staten, jfr. Grunnloven §105, men staten ble frifunnet. Uttalelser av betydningen av Grunnloven §105 for innskrenkninger i en eiers rådighet over sin eiendom. Dommen er en viktig milepæl i utviklingen når det gjelder erstatningsansvar for rådighetsinnskrekninger.

Hydaldommen (Rt-1993-321)  TOPP-5 Ekspropriasjon - rådighetsinnskrenkning. Naturvern.

Det ble ikke tilkjent erstatning for rådighetsinnskrenkninger som følge av at et område i Hemsedal i medhold av naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 ble fredet til landskapsområde. Fredningen innebar at en del grunneiere ble forhindret i å selge hyttetomter eller bygge utleiehytter på setervollene. Den tradisjonelle drift kunne fortsette omlag som før. Eiere av enkeltstående, ubebygde hyttetomter ble avskåret fra å føre opp hytter. Den fredning det her var tale om, falt utenfor bestemmelsene i naturvernloven §20. Sentral dom for å forstå forskjellen på ekspropriasjon og rådighetsbegrensninger. Staten slapp å betale erstatning, selv om hyttetomtene ble ubrukelige.

Skrapsamlingsdommen (Rt-1979-1279) Naturvernloven §16. Grunnloven § 97.

Bestemmelsen måtte tolkes slik at den hjemlet kommunen rett til å besørge rydding hvor det på en eiendom var en stor ansamling av biler, landbruksmaskiner, materialer o. lign. som virket skjemmende og som i det alt vesentlige måtte karakteriseres som skrap, selv om det i skrapsamlingen befant seg gjenstander av en viss verdi. - Om skrapsamlingen besto da naturvernloven ble gitt, ga ikke grunnloven §97 eierne krav på å ha skrapet liggende på ubestemt tid. - Naturvernloven §16 fikk anvendelse selv om deler av skrapsamlingen tilhørte andre enn grunneieren. Klassisk dom som belyser grensen for hva som er ulovlig tilbakevirkende kraft av en lov.

Tomtefestedommene 21.09.07

Bygger på prinsippene fra Kløfta-dommen. Hadde lovgiver vurdert forholdet til grunnloven på en skikkelig måte? I forlengelses-spørsmålet: JA. I innløsnings-spørsmålet: NEI. I denne saken var også avstanden til Grunnlovens ”fuld erstatning” ganske stor.

Kortversjon
Høyesterett om Forlengelses-spørsmålet
Høyesterett om Innløsnings-spørsmålet
 

Ulrichsen-dommen (Yxney) (Rt-2007-102) Friluftsloven. Rett til bading og båtfortøyning.

Saken gjaldt utøvelse av allemannsrett på noen mindre holmer utenfor Sandefjord. Etter en tolkning av friluftsloven §7, §8 og §9 i lys av rettspraksis og samfunnsutviklingen ellers kom Høyesterett til at allmennheten innenfor grensene i friluftsloven §11 hadde rett til fortøyning/ landsetting av båt, rasting og solbading samt bading på den ene holmens østside. Den praktiske oppgaven på eksamen 2007 var sterkt inspirert av denne dommen (særlig premiss 93 – 109).
:Les et bra sammendrag (av Høyesterett)

Skimmingdommen HR-2010-1745-A  Legalitetsprinsippet. Les nyhetsomtale hos NRK

Ingen norsk strafferegel rammet forholdet. Selv om det var sterkt ønskelig å straffe var det ikke mulig. Høyesterett oppfordrer i siste avsnitt til å revidere loven: "Den foreliggende saken illustrerer etter min mening at det kan stilles spørsmål ved om lovgiveren har foretatt en tilstrekkelig analyse av behovet for en bestemmelse til avløsning av § 186, og herunder om det er behov for å utvide bestemmelsens gjerningsbeskrivelse."
 

Saken gjaldt spørsmålet om anskaffelse og/eller tilvirkning av utstyr for «skimming» som en utlending hadde foretatt i utlandet og deretter brakt til Norge, kunne straffes i Norge, jf. straffeloven § 186 sammenholdt med § 12 andre ledd. Høyesterett kom til at tingrettens og lagmannsrettens dommer måtte oppheves og saken avvises fra domstolene. Den straffbare handlingen hadde utelukkende gjerningssted i utlandet og ikke i Norge. Dermed er ikke en eventuell overtredelse fra tiltaltes side undergitt norskstrafferettslig jurisdiksjon.

Les dommer! Da lærer du både regler og argumentasjonsteknikk.

Steinar Taubøll

steinar.tauboll @ umb.no