Oppgaver for dette emnet

Kontrollspørsmål  Repetisjonsspørsmål som med fordel kan brukes som utgangspunkt for arbeid i kollokviegrupper. NB: Ikke alle deler av pensum dekkes av kontrollspørsmålene. Det gis ikke fasit til kontrollspørsmålene her eller de i læreboka.

Praktiske oppgaver  Disse oppgavene skal få deg til å bruke lovsamlingen og til å øve opp teknikken i å løse praktiske oppgaver. Noen av oppgavene ligner de praktiske oppgavene på eksamen. Andre er mer innrettet på å være til hjelp i læringsprosessen. De fleste praktiske oppgaver blir gjennomgått på forelesning.

Teorioppgaver  Disse skal gi deg trening i å framstille juridiske temaer på en god måte. Oppgavene er formulert omtrent slik du kan forvente på eksamen. I samlingen kan du finne enkelte lette oppgaver og noen som er en god del større enn eksamensoppgavene. Teorioppgaver gjennomgås ikke på forelesning.

Eksamensoppgavene 2006 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr 80  og  Kandidat nr 208.

Oppgavene til utsatt prøve 2006  Se også mønsterbesvarelse Kandidat nr 1

Eksamensoppgavene 2007  Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 153 og Kandidat nr. 79.

Eksamensoppgavene 2008 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 7 og Kandidat nr. 100.

Eksamensoppgavene 2009 Se også mønsterbesvarelser Kandidat nr. 2 og Kandidat nr. 92.

Legg merke til at det er flere måter å gjøre det bra på.

Hvordan formulere seg i praktiske oppgaver? Mange er nok usikre på hvordan man skal ordlegge seg når man skriver praktiske oppgaver. Det kan også være litt vrient å få en god struktur i besvarelsen. Se gjerne på lysbildene fra forelesning om skriveteknikk.  Det kan være en hjelp å se hvordan andre har gjort det, men det finnes ikke et fasitsvar på hvordan man formulerer besvarelsen. Det mest vesentlige på eksamen er å uttrykke seg klart og rimelig detaljert. Ikke prøv å skrive som en høyesterettsdommer fra 1800-tallet. Bruk vanlig språk - uten å bli for muntlig i stilen. Her er noen eksempler på gode besvarelser fra UMB:  Mønsterbesvarelse JUS100 2005 kandidat nr. 95 , En god besvarelse av praktisk oppgave nr. 3 i JUS201. Det kan også være greit å se hvordan dette gjøres av jusstudenter i Oslo. Men ha i bakhodet at disse har jobbet seg gjennom 120 studiepoeng jus. Her er en Oppgave i forvaltningsrett gitt til eksamen 2. avdeling. Se på oppgave nr 3, og se deretter på besvarelsen som gir et godt eksempel på hvordan man strukturerer en eksamensbesvarelse. Den finner du her: Fulltekst besvarelse til UiO-oppgaven  Legg merke til hvordan problemstillingene identifiseres og drøftes i de praktiske oppgavene. En ting om gangen. Først delkonklusjoner. Til slutt hovedkonklusjon som direkte besvarer hovedspørsmålet. Se gjerne på Fargekodet utgave av UiO-besvarelsen  brukt på forelesning om oppgaveteknikk. Gul for vilkår/problemstillinger. Grønn for delkonklusjoner. Dette viser strukturen. En ting om gangen.

Kollokviegrupper

Det er reservert rom for kollokviegruppene i Biotek-bygget. Det er ikke organisert veiledning i gruppene. For å få en effektiv fordeling på de ulike tidspunktene er det påmelding på første forelesning. Man står senere fritt til å bytte. Les mer om opplegget.
 

Lover som brukes på forelesninger:

Kongeriget Norges Grundlov    Forvaltningsloven   Offentleglova  Offentlighetsloven (før 2009)  Kommuneloven   Plan- og bygningsloven  Jordloven   Tvisteloven   Forurensningsloven   Vegloven  Vegtrafikkloven   Viltloven   Friluftsloven   Motorferdselloven  Straffeloven  Hundeloven

Dyrevernloven Legg spesielt merke til § 7 og § 13. Under paragrafene står en note om at det har skjedd endringer. Forarbeidene til disse endringene kan du se lenger ned på denne siden. Se nærmere på hvordan en lov blir til.

Pensum som ikke står i lærebøkene:

Disse dokumentene innholder temaer som enten er foreldet i lærebøkene eller ikke finnes der i det hele tatt. Stoffet er like eksamensrelevant som bøkene.

Om domstolene: www.domstol.no er portalen til Norges domstoler på nett. Her finner du en mengde opplysninger om rettsvesenet. Mye av dette vil du få bruk for i praksis. Se nettstedskartet.

Følgende dokument er [PENSUM]: Domstolene i Norge (11 sider)

Denne PowerPoint-presentasjonen av domstolsystemet kan også være nyttig.

Sivilprosess: Dette er reglene om hvordan domstolene behandler sivile saker, altså alle rettssaker unntatt straffesaker. I JUS100 skal du ha kunnskap om hovedprinsippene og viktige begreper.

Følgende sider er [PENSUM]: Knophs oversikt over Norges rett, kapittel 118. (11 sider, og noen sider overlapper med stoffet om domstolene). Pensumsidene må lastes ned fra Classfronter på grunn av opphavsrettslige avtaler. Gå til JUS100/INNGANG/Pensum.

EU og EØS: Regler produsert i EU utgjør en stor del av norsk rett gjennom EØS-avtalen. I JUS100 skal du vite i hovedtrekk hvordan denne sammenhengen er.

Følgende sider er [PENSUM]: Knophs oversikt over Norges rett, kapittel 124 VI-VIII. (6 sider. For oversiktens skyld bør du lese hele kapittelet på 11 sider). Pensumsidene må lastes ned fra Classfronter på grunn av opphavsrettslige avtaler. Gå til JUS100/INNGANG/Pensum.

Stortinget: Kunnskap om Stortingets virkemåte er viktig både når nye regler lages, og når eksisterende regler skal tolkes. For at pensum i JUS100 skal være oppdatert brukes Stortingets egne nettsider som pensum. (ca 10 sider hvis du skriver det ut). Kapittel 25 i Boes bind 2 kan leses som supplement, men der er det bare kap. 25.3 og 25.4 som er pensum.

NB: Grunnloven er endret, slik at fra 1. oktober 2009 er det en ny ordning på lovbehandlingen i Stortinget. Det er for eksempel slutt på delingen i Odelsting og Lagting. Her er altså Boes lærebok foreldet. I forbindelse med omleggingen vil en rekke gamle dokumentbetegnelser skiftes ut, både i Stortinget og i departementene. Slike dokumenter vil man komme ofte i kontakt med, og bør derfor kjenne til de nye betegnelsene. Her er mer info om den nye lovbehandlingsmåten. Last ned skjematisk oversikt.

Sidene som er pensum finnes på www.stortinget.no på sidene om  Stortinget og demokratiet.

Følgende sider er [PENSUM]:

Saksgangen

Fagkomiteene

Parlamentarismen

EU og EØS-arbeidet

Lovarbeidet

Lobbyisme

Linker fra forelesningene:

Stortinget.no er et viktig sted å besøke. Man kan følge utviklingen av nye lover, og det finnes en mengde juridisk viktige dokumenter i arkivet. Det er også en god ide å lese Stortinget og demokratiet (noe av dette er pensum). Her lærer du om lovbehandling, budsjettarbeid, saksgang, fagkomiteene, lobbyisme og mye mer.

Regjeringen.no Gjør deg kjent med nettstedet først som sist. Du får garantert bruk for det!

Samfunnskartet på norge.no Klikk deg fram gjennom forvaltningsjungelen.

Høringssaker i Landbruks- og matdepartementet I arbeidet med forskrifter er høringsrunden din mulighet til å påvirke som fagekspert. Gjør deg kjent med høringsprosessen, så skjønner du mer av hvordan forvaltningen former det daglige liv. Alle departementene har samme struktur på websidene. Se også på rundskrivene som ligger under menyvalget "Regelverk". Disse kommenterer forskrifter og nye lover, og gir ofte retningslinjer for skjønnsutøvelse.

Europaportalen på regjeringen.no Veldig bra nettsted med masse informasjon om EØS, EU, Europarådet mm. Informasjon både for privatfolk og myndigheter. Anbefales!

EØS-regler: Les om Høyesteretts viktige dom i Finanger-saken (Dagbladet 28. oktober 2005)

Databasedirektivet Et eksempel på hvordan et direktiv fra EU ser ut. Legg merke til at direktivene starter med en bolk med "innebygde forarbeider". Dette kalles fortale (preamble). Denne brukes som hjelpemiddel i tolkningen av den enkelte regel. Man bruker ikke forarbeider på den måten vi vanligvis gjør i Norge. (NOU, Ot.prp. mm) Databasedirektivet er fulgt opp med endringer i åndsverkloven (Hvordan dette slår ut i forhold til digitale kart har jeg faktisk skrevet bok om).

Om domstolene: www.domstol.no er portalen til Norges domstoler på nett. Her finner du en mengde opplysninger om rettsvesenet. Se nettstedskartet.

Gå inn i rettssalen selv! Nesten alle rettssaker er åpen for publikum. Stort sett er det journalistene som sitter der, men du kan også gå dit uten å oppgi noen grunn. Spør dommeren hvem du er, kan du bare si at du er student. Helt greit. Finn en rettssak i berammelsesdatabasen. Her søker du etter saker. Velg sted og periode. Oslo Tingrett anbefales. Her er det mange forskjellige saker, og du kan gå fra sal til sal som du vil. Bare gå stille og respektfullt inn i rettssalen. For å få oversikt over saken er det lurt å være der fra starten, men det kan bli kjedelig i lengden. Da kan du gå innom andre saker. I Oslo Tinghus holder både Oslo Tingrett og Borgarting Lagmannsrett til. Bygningen og stemningen er verdt et besøk i seg selv. Se kart.

Juss eller Jus? Skrivemåtene er sidestilte. De fleste jurister bruker én s. Boes pensumbøker bruker to. Søker man på nettet ser man at ca 2/3 bruker én s. Gjør som du føler for.

Forarbeider - Noen eksempler på hvordan lover blir til:

Dyrevernloven:

Ot.prp. nr. 36 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern Et eksempel på en liten lovendring som ble satt i gang etter at Stortinget ba om det (se kap. 2.2) Etter forslaget skal det ikke være lov for vanlige folk å kastrere griser. Forslaget ble sendt Stortingets næringskomité som ga sitt forslag videre til Odelstinget:

Innst.O.nr.32 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern er næringskomiteens vurdering av grisekastreringen.

Besl.O.nr.39 (2001-2002) Lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern er den endelige vedtaksteksten om kastrering. En knøttliten lov som sier hva som skal endres i dyrevernloven. Odels- og lagtingsvedtak henholdsvis 8. og 22. mars 2002. Fastsatt ved kgl.res. på Slottet 19. april 2002. Kunngjort i Norsk Lovtidend avd I nr 4 2002. Endringene skal gjelde fra 1. august 2002 for § 7 og fra 1. januar 2009 for § 13.

Andre eksempler:

Ot.prp. nr. 78 (2004-2005) Om lov om endringer i jordskifteloven m.v. Et eksempel på et middels stort lovendringsforslag. Landbruks- og matdepartementet satte ned en arbeidsgruppe for bl.a. å lage forslag til lovregler om fordeling av arealverdier, kostnader og avbøtende tiltak ved gjennomføring av planer etter plan- og bygningsloven. Saken ligger nå hos Stortingets næringskomité, som etter hvert vil legge fram en innstilling til Odelstinget.

NOU 2003: 26 Om odels- og åsetesretten  Et eksempel på at større lovendringer gjerne starter med en NOU-rapport. Denne er på 174 sider. Regjeringen oppnevnte Odelslovutvalget for å få en evaluering av odelslovgivningen samt forslag til lovendringer som kan bringe odelsretten i samsvar med regjeringens landbrukspolitiske mål.  NOUen blir fulgt opp med en Ot.prp. fra regjeringen etter høringsrunden.

NOU 2004: 28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Et eksempel på en skikkelig omfattende utredning - 839 sider. Arbeidet har bakgrunn i FN-konvensjonen om biologisk mangfold og en mengde stortingsmeldinger om blant annet genteknologi.

Ot prp nr 39 (1998-99) Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Dokumentet brukes i praktisk oppgave 7. Utdrag om grunnvann finnes i oppgavesamlingen.

Sjekk Steinar Taubølls useriøse side