www.tauboll.no                           Dette dokumentet i word-format

JUS100 Bruksanvisning / Orientering ved semesterstart


Hva er meningen med JUS100?

Studiene ved UMB spenner over mange forskjellige fagfelt. I det praktiske liv vil du som fagekspert måtte forholde deg til rammer og regler som gjelder på ditt yrkesområde. Da kommer det godt med å vite noe om hvordan jurister arbeider og argumenterer. JUS100 skal gi deg forståelse av grunnleggende juridisk metode. Dette får du nytte overalt hvor regler skal tolkes og brukes; om du behandler søknader for en kommune, eller om du vil heve kjøpet av bilen som bare holdt to dager etter at du kjøpte den.

Etter studiene vil mange av dere enten arbeide i det offentlige eller ha mye med offentlige etater å gjøre. Reglene om offentlig saksbehandling er en del av forvaltningsretten. Dette lærer du noe om i JUS100, og mer i JUS201. Når en sak behandles må du bruke juridisk metode og samtidig følge saksbehandlingsreglene. Du lærer for eksempel om hvilken frihet kommunen har til å utøve skjønn og når en saksbehandler er inhabil.

 

Pensum er delt i to grupper: kjennskap og god forståelse

Les pensumlisten nøye, og legg merke til at mange kapitler er merket med en stjerne (*). Stjerne betyr at dette stoffet skal du ha kjennskap til. Det er et lavere krav enn å ha god forståelse. Kontrakts- og selskapsrett er brikker i et svært system. Det er umulig å sette seg inn i hele systemet på et grunnkurs, men man må forstå hovedtrekkene i det store spillet. Ellers blir det vanskelig å forstå seg på den ene brikken.

Kjennskapspensum trenger du altså ikke å pugge, men bli ikke fristet til å droppe lesing av disse sidene. Da blir det vanskeligere å få taket på resten av pensum. Dessuten kan det komme spørsmål til eksamen innenfor kjennskapspensum. Det blir bare stilt litt lavere krav.

Hvordan blir undervisningen?

Det er liten vits i at læreren skal ”lese høyt fra læreboka”. Jeg regner med at dere leser selv, og derfor vil ikke alle temaer i pensum dukke opp på forelesning. Vi skal bruke mye av forelesningstiden til å gjennomgå oppgaver og dommer fra det virkelige liv. Dette vil forhåpentligvis hjelpe deg å se hvordan reglene fungerer i praksis, og dermed øke forståelsen.

Det er ikke obligatorisk, men jeg vil absolutt anbefale at dere går sammen i kollokviegrupper for å arbeide med oppgaver. Jeg vil tilby et opplegg for å sette sammen grupper.

Jus er et fag som egner seg for gruppediskusjon. Juridisk metode er på mange måter en argumentasjonsmodell, og det finnes ikke alltid noe fasitsvar. Dermed kan diskusjonen være en god måte å lære jus på.

Noen viktige detaljer om eksamen

Poenget med eksamen er jo å vise hva man har fått inn i hodet, men lovtekstene trenger du ikke pugge. De kan du ta med til eksamen. Men her ligger et problem: Lovsamlingen har du hatt med deg på forelesninger, gruppearbeid og leseplass, og det føles jo helt naturlig å gjøre notater i en bok du selv eier. Hva er problemet? Jo, alle skal ha like forhold på eksamen, og da må det lages regler for hva du kan skrible inn i lovtekstene, såkalte innarbeidelser. Reglene finner du nedenfor her. Dette er hardcore jus. Bommer du på dette kan du bli tatt i fusk til eksamen. Bokkontroll forekommer. Så sjekk disse reglene før du åpner lovsamlingen din. Da slipper du arbeidet med å fjerne ”ulovligheter” etterpå.

JUS100/JUS102/JUS201 - Innarbeidelser i tillatte hjelpemidler

• I tillatte hjelpemidler kan det være innarbeidet understrekninger av enhver art og henvisninger til andre tillatte hjelpemidler. Det er tillatt å understreke ord, dog er det ikke tillatt å understreke enkelte bokstaver i teksten, slik at det dannes ord. Videre er det tillatt å markere ord for eksempel ved hjelp av tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger. Det er anledning til å sette vertikale streker i margen, men det er ikke lov å sette piler.
• Det kan ikke innarbeides henvisninger i rettskrivingsordlister, ordbøker og registre. Det kan ikke henvises til disse i andre hjelpemidler.
• Henvisninger kan bare innledes med ordene opphevet (opph.), endret (endr.), eller med ordene se, jevnfør (jf./ jfr.), konferer (cfr./cf../kfr.) eller sammenlign (sml.)
• Det er tillatt å nummerere de enkelte ledd i en paragraf og punktum i ledd i fortløpende rekkefølge. Det er tillatt å lage et notesystem tilsvarende lovsamlingens eget notesystem. Det er likevel ikke tillatt å henvise til og fra eget notesystem.
• Det er tillatt å korrigere feil i innarbeidede henvisninger i tillatte hjelpemidler med korrekturlakk.
• Ny lovtekst kan ikke skrives eller klebes inn i medtatt hjelpemiddel.
• Henvisninger som reelt sett ikke er henvisninger til andre tillatte hjelpemidler, f.eks. kamuflerte henvisninger til rettspraksis, oppgavedisposisjoner og lignende er ikke tillatt.
• Andre innarbeidelser enn de som er nevnt her, er ikke tillatt.

steinar.taubøll @ umb.no